– Kirkens lærenemnd må lære av svenskene

Publisert

Mens kirkemøtet i Svenska kyrkan nå vil gi homofile vigselsrett, vil de fleste kirkelige organer i Norge vente på uttalelsen fra Kirkens lærenemnd før de vil mene noe som helst om homovigsel. Homo-Norge mener Den norske kirke må ta lærdom av svenskene. – Kirkens oppgave burde være å gå foran og ikke dilte etter samfunnsutviklingen, sier Nils Jøran Riedl, studentprest ved Universitetet i Oslo. – Vi har all grunn til å glede oss over det svenske vedtaket. Det åpner for likestilling av hetero- og homoforhold i kirken og går aktivt mot diskriminering. Nok en gang har svenskene gått foran oss, og det burde få konsekvenser, også for Lærenemndas arbeid. Noe annet vil være merkelig, mener Riedl. – Svenskenes vedtak inspirerer oss i det videre arbeidet for full likestilling også i Den norske kirke, sier Nils Jøran Riedl til Blikk Nett. Kirkerådsleder Thor Bjarne Bore sier det svenske vedtaket ikke kom som noen overraskelse. – Erkebiskopen i Sverige har vært for dette i lang tid, forteller Bore. – Kommer Kirkerådet i Norge til å ta opp vigselsrett for homofile, slik de har gjort i Sverige? – Ja, det kommer vi definitivt til å gjøre, sier Thor Bjarne Bore. Alle venter på Lærenemnda Men Kirkerådet venter nå på en uttalelse fra Kirkens lærenemnd som kommer med en slags endelig uttalelse i homofilisaken i midten av januar 2006. Da har Lærenemnda hatt homofili-saken til behandling i ganske nøyaktig to og et halvt år. Deretter vil det drøye i nesten ett år til. Saken skal nemlig også opp på Kirkemøtet til høsten. Men dersom den etterlengtete uttalelsen går i disfavør av dem som vil fortsette å diskriminere homofile, kan de rett og slett bare overse hele uttalelsen. Den betyr i realiteten ingen ting, fordi Kirkens lærenemnd ikke har noen forvaltningsmyndighet. Lærenemnda skal ha sitt siste møte om homofilisaken 8. desember. Men leder av Kirkens lærenemnd og professor på Menighetsfakultetet Torleiv Austad sier til Blikk Nett at ingenting blir offentliggjort før i midten av januar. – Hva er det egentlig dere diskuterer om homofili i Lærenemnda? – Dette er en ren konkret sak som handler om skriftforståelse og skriftbruk, sier Torleiv Austad, som forteller at homofilisaken har medført at de har lært seg til å lytte til hverandre og veie sine argumenter. – Hvorfor har dere brukt så fryktelig lang tid? – Jeg er den første til å beklage at det har tatt så lang tid. Vi har vært under press fra forskjellige kanter. Vi er tjue medlemmer i Lærenemnda, inkludert biskopene. De har mye å gjøre og har ofte et fastlagt program to år inn i framtiden, sier Austad, som understreker at Kirkens lærenemnd ikke har noen forvaltningsmyndighet. Ingen kan skyve et forvaltningsmessig avsvar over på dem. – Men alle venter på Lærenemndas uttalelse før de vil «ta i» homofilisaken. – Det er Kirkemøtet selv som har bestemt seg for å vente til Lærenemnda kommer med en uttalelse, påpeker Austad. – Det betyr at hvis dere kommer med en uttalelse som gir homofile alle rettigheter, både til å gifte seg i kirka, inneha vigslede stillinger, kort sagt full likestilling med heterofile, så kan kirkemøtet velge å se bort fra uttalelsen som de har ventet i årevis på? – Det er opp til den enkelte å bruke vår uttalelse eller ikke, sier Austad. – Skremmende – Jeg er litt forvirret over Lærenemndas selvforståelse, sier Nils Jøran Riedl. – Mange vil se på Lærenemndas uttalelse som «den endelige løsningen» på homospørsmålet i Den norske kirke. Den skal legge premissene for diskusjonen videre. Det er riktig at Lærenemnda ikke er et forvaltningsorgan, men de må jo vite hvilken betydning de har. Det virker ikke som det er klart for Austad. Det er skremmende, sier Nils Jøran Riedl.

Powered by Labrador CMS