Blant heterofile blir de aldri hetero nok. Blant homofile blir de aldri homo nok. De bifile møter dobbel fordømmelse i et samfunn som elsker å kategorisere dem som noe de ikke er. Fredag 22. januar er det #biproud på Elsker i Oslo. En amerikansk studie fra 2013 viste at kun 28 prosent av bifile var åpne om sin legning overfor folk flest, og også overfor de fleste viktige personene i sine liv. Videre viste en studie som ble utgitt mot slutten av 2015 at bifile opplever større diskriminering enn homofile og lesbiske, og at den diskrimineringen som kom fra det skeive miljøet gjorde dobbelt skade. Hva gjør det med bifile, og leder det til at flere er i skapet og ikke føler seg helt akseptert? Diskusjonen tas opp på Bifil: Åpen eller i skapet fredag 22. januar på Elsker i Oslo. I panelet sitter Lene Wikander, Ann Bengtsson, Emil Flatø og Markus Brun Hustad. Samtalen ledes av Hans Heen Sikkeland, leder av LLH Oslo og Akershus.
Følte seg ekskludert
Det var aldri noe stort wow for Markus Brun Hustad (27) da han i slutten av tenårene fant ut at han var bifil. Det var heller ikke viktig for ham å komme ut av skapet som bi på den tida.– Da jeg kom ut, fantes det ingen åpne representanter som jeg kunne identifisere meg med. Jeg har hatt kjærester av flere kjønn og har aldri opplevd fordommer i et forhold, sier Hustad, som i dag har mannlig kjæreste. Han mener situasjonen for bifile har bedret seg de siste årene, og at bifile har blitt mer synlige både i mediebildet og samfunnet generelt, men at det er mye arbeid som gjenstår.– I begynnelsen følte jeg meg ekskludert fra homoutestedene. Du er på en måte en spøk på disse utestedene og i skeive fora. Det å være en spøk og få høre at du ikke eksisterer, det er ikke noe gøy. Jeg har nok vært borti alle de klassiske fordommene etter at jeg kom ut som bifil. Fordommer som: «Du har vel bare ikke funnet ut av ting ennå», eller «du er bare løssluppen».
Dobbelt så mange å velge mellom
En klassisk fordom bifile møter på både i sitt eget miljø og blant heterofile, er at faren for utroskap øker eksponentielt med antall sexpartnere å velge mellom. Denne slutningen fordrer at bifile kan velge og vrake i hele verdens befolkning, noe som ifølge Hustad er helt feil.– Jeg forelsker meg som de fleste andre i én person av gangen. Dessuten er det ikke slik at jeg har flere potensielle partnere å velge mellom. Jeg kan velge mellom åpent innstilte kvinner og åpent innstilte skeive menn, det begrenser utvalget betraktelig, sier han. – Det kan være spesielt slitsomt å være bifil når man har fått seg kjæreste og folk antar at man er det ene eller det andre. Så må man sitte og rette opp i folks feilslutninger og komme ut av skapet igjen og igjen. For meg er det ikke problematisk å være bifil, men det betyr ikke at det til tider ikke er krevende. Det er ikke alltid jeg orker å irettesette folk.
Grasrotaktivist for egen legning
En ting er å møte fordommer fra majoritetsmiljøet, men det er mye tøffere når kritikken kommer fra din egen minoritet, mener Hustad. Han tror såpass mange sliter med å forstå at man kan leve på midten fordi folk gjerne vil se ting svart-hvitt og kategorisere.– Det blir noe av det samme som at man har vanskelig for å forstå det som faller utenfor det binære kjønnssystemet. Den beste måten å synliggjøre bifile på er å stå fram og fortelle åpent at jeg er den jeg er, sånn som jeg gjør nå, og sånn som Esben Esther Pirelli Benestad har gjort for transpersoner og Stein Erik Hagen for bifile. Hustad syns det er veldig interessant å se på ordbruken knyttet til bifile i dagens samfunn. Et eksempel han trekker fram fra samtidskulturen er den populære tv-serien Orange Is the New Black.– I OITNB er hovedpersonen bifil, og der brukes ordet på ingen måte aktivt. I stedet er det spørsmål om hovedpersonen er blitt helt lesbisk nå. Det at ordet bifil fjernes fra den gjengse, skeive terminologien gjør det bare enda vanskeligere for bifile å stå fram, hevder han.
Bifile må inn i sjargongen
Leder av LLH Oslo og Akershus og åpen bifil, Hans Heen Sikkeland, mener det må flere kvalitative studier til for å komme til bunns i hva som er årsaken til bifiles uhelse.– Av de siste levekårsundersøkelsene ser vi at det er langt flere av de kvinnelige respondentene som definerer seg som bifile, og vi ser at kvinner generelt er mer utsatt. Lesbiske kommer også dårligere ut enn homofile. Studiene som er blitt publisert så langt, sier veldig lite om hvorfor vi er utsatt for uhelse. Nettopp derfor trenger vi flere kvalitative studier, sier Sikkeland. Han mener de største utfordringene for bifile i dag går på åpenhet og graden av å føle seg trygg som åpen.– Det handler om å bli møtt på en god måte som bifil og å få bukt med mange av de rådende holdningene overfor bifile både i det skeive og det heterofile miljøet. Bifile er i dag dessverre ei utsatt gruppe i begge leire. For å komme fordommene til livs, er det viktig å skape synlighet. – En ting er å gå aktivt ut i media og vise det, en annen er at mediene selv høyner bevisstheten om hvordan de omtaler bifile. Når man ser leserinnlegg i Blikk og Gaysir, skrives det ofte om lhbt, men så snakkes det om lesbiske, homofile og transpersoner. Bifile blir ofte usynliggjort. Den aktive usynliggjøringen av bifile og det faktum at bifile bare blir tatt med for pyntens skyld uten å bli omtalt i det faktiske innholdet, det må ta slutt, sier Sikkeland.
Bifil: Åpen eller i skapet #biproud, fredag 22. januar kl 19, Elsker, Kristian IVs gate 9, Oslo. 
