Ramón om menn
& kjærlighet

HAN HASTER INN døra i Universal Musics fasjonable villa på Skillebekk i Oslo. Kikker smått beskjemmet rundt seg mens han forsyner seg med et glass vann i resepsjonen. Han tror han er for sein. Slik han pleier å være. Han vet ikke at manageren har forutsett forsinkelsen. I stedet for å være drøye fem minutter over tida, er Ramón Andresen nesten ti minutter for tidlig ute til intervjuet med Blikk.

– Jeg pleide å ikke komme for sent. Nå har jeg alltid kjempedårlig tid, sier den distre artisten inne på musikkselskapets møterom med fantastisk utsikt både til hagen og fjorden.

Selv bor Ski-gutten nå på Grünerløkka. Flere ganger i løpet av intervjuet skal han si hvor glad han har blitt i sin nye hjemby.

Men den ferske popstjernen og TikTok-fenomenet skal også innrømme at kjendisstatusen har sine ulemper. Han liker ikke å leie kjæresten oppover Thorvald Meyers gate for eksempel. Det handler om trykket utenfra. Det som gjør at han heller ikke deler at han skal ha bakgårdsloppis med venner fordi han da risikerer at det vil ende med meet-and-greet med fansen.

Takk til TikTok

Låtene hans forteller gjenkjennelig om kjærlighetssorg, usikkerhet og ensomhet, og samtidig legger han ut humorvideoer og selvironiske meme på sosiale medier. At han både er ærlig og åpen om følelser, men også er morsom, har gitt han en stor fanskare.

«Morsom» er også beskrivelsen hans av oppveksten sin, som de første fem årene var i Spania. I sangene tar han gjerne inn noen spanske gloser, for røttenes skyld. På videregående gikk han musikklinja, med sang som hovedinstrument. Han var en typisk musikklinjafyr. Det vil si, han sang i kantina. Underveis sang han også på TV2 og deltok i talentkonkurranser. Kort sagt, han har vært målrettet.

I skrivende stund har Ramón over 92.000 følgere. Totalt på ulike sosiale medier har han 150.000. Men han er usikker på når karrieren som artist egentlig begynte.

– Jeg har alltid jobbet med musikk. TikTok begynte jeg med som alle andre. Og så var jeg bare veldig heldig som fikk det over på musikken. Det er det jo ikke så mange andre som får til.

– De fleste ser jo bare på TikTok. Hva fikk deg til å lage ditt eget innhold?

– Mine venner lager innhold. Jeg laget bare en konto som var offentlig. Egentlig ikke i håp om at det skulle ta av. Men så gjorde det det. Tik-Tok har vært min venn. Hundre prosent.

Om menn og kjærlighet

Singelen hans «Ok jeg lover» satte ny strømmerekord og gikk rett inn på 1. plass på Spotifys toppliste i februar. Låta ble strømmet over 600.000 ganger i løpet av de første 24 timene. Sangteksten er sår og oppriktig. Den handler om å ha blitt såret, og redselen for å bli såret av en mann igjen. Derfor trenger han at noen lover å bli.

– Tekstene dine handler om menn og kjærlighet. Men jeg har ikke sett et eneste intervju med deg hvor du snakker om det. Hva synes du om at det ikke er et tema?

– Jeg synes det er fint at det ikke er så mye fokus på det. Jeg har ikke fått én kommentar om at jeg sier «han». Men jeg tror kanskje det er spesielt for mine folk og min generasjon at vi ikke tenker så mye på det. Jeg har ingen problemer med å snakke om det. Det er bare ingen som har spurt.

– Men hvordan definerer du deg selv?

– Godt spørsmål. Jeg definerer meg som homofil. Jeg er sammen med en mann, og trives med det.

De møttes på Tinder. Som Ramón leende slår fast; «ja, det går an!».

– Men jeg hadde heller aldri trodd at han skulle bli kjæresten min. Noe som er fint, er at han også jobber i underholdningsbransjen. Han skjønner godt hvordan jeg jobber, tider det foregår på og hvordan mediene funker.

En naturlig greie

Han forteller at han nærmest tilfeldig huket av på både gutter og jenter på Tinder, sånn i første omgang. Men i likhet med mange andre, så han på «Ut»-serien på tv i forbindelse med 50-årsjubileumet for opphevingen av forbudet mot sex mellom menn. Tv-serien ble en øyeåpner.

– I distrikts-Norge er det kanskje fortsatt et behov for å komme ut. For meg var det ikke det. Og sånn føler jeg at det er for vennene mine også. Jeg har mange skeive venner. Det har vært veldig fritt, og ikke noe spørsmål om hvem du er, eller hva du er. Jeg synes det er litt rart å snakke om dette fordi det for meg er en naturlig greie. Men «Ut» gjorde at jeg følte meg naiv fordi jeg hadde tenkt at «alt er greit», at min opplevelse er virkeligheten. Det er fortsatt en kamp å kjempe. Senest i går snakket jeg om hvor viktig det jeg gjør, og skal gjøre, er. Ikke nødvendigvis for et fan i Oslo kanskje, men for en annen, på et annet sted.

Rundt seg har Ramón folk som holder han jorda, holder i han de dagene han våkner med det han på spøk kaller for «divabein». Han syntes at det var vanvittig mange som fulgte han for ett år siden. Og det var før fansen mangedoblet seg. Han forstår også deres frykt for at han skal bli en polert popstjerne, en som ikke lenger skriver sangene sine selv.

– Selvfølgelig er det en fare for det. Men jeg har ikke tenkt at noen andre skal skrive for meg, men at jeg kanskje skal få litt drahjelp. Det er mye jobb for meg og en produsent å gjøre alt sammen selv. Samtidig skal det jo ikke være lett. Da hadde jo alle gjort det.

Full kontroll

Fansens frykt skyldes at han er signert på Universal Music, verdens største plateselskap. De har et apparat å tilby han, kan hjelpe han med det praktiske, planlegging, målsettinger og eposthåndtering. Men han vil selv ha full kontroll på det kunstneriske og på sine sosiale medier-kontoer. Og han ønsker selv å svare alle de som skriver og takker han for at han er så åpen om seg selv, og alle andre som forteller om hvor mye tekstene hans betyr for dem – selv om det er nesten uoverkommelig mange.

– Hva tenker du om at det ikke er mange år siden artister ikke kunne være åpne homofile på et så stort plateselskap?

– Det tenker jeg kanskje ikke nok på. Men det som er fint, er jo at jeg egentlig aldri har tenkt på det. Jeg er født inn i rettigheter. Jeg vet at jeg er privilegert. Og jeg synes det er fint at det jeg gjør, ikke er banebrytende. Folk hører bare på musikken. De hører ikke på den fordi jeg er skeiv.

– Ser du på deg selv som et forbilde?

– Ja. Jeg er det. Jeg har alltid også ønsket å være et forbilde jeg selv trengte. Spesielt som skeiv, trengte jeg noen å se opp til som var artist og låtskriver.

Synger om han

Ramón kjenner litt på at erfaringene hans fra sosiale medier, der fjaset kom litt i veien for musikken, at det har gjort det enda viktigere at alt nå skal handle om musikken hans og rollen som musiker.

– Hvem jeg forelsker meg i, skal heller ikke skygge for musikken. Du kan høre at jeg synger «han». Det hører du, om du lurer. Men kanskje det er viktig å snakke litt om dette likevel. Nå som jeg er et forbilde.

– Føler du noen gang at den skeive siden av deg blir usynlig når det aldri ellers nevnes?

– Nei. Det er en tid for alt. I albumet som er underveis, skal det være visuelle ting ved siden av som viser en kjærlighetshistorie mellom to gutter. Jeg har også en låt som handler om å forelske seg i noen som ikke er skeive. Noe veldig mange skeive sikkert har opplevd. Jeg har aldri hørt en sang om det, så det vil jeg snakke om. Men nei, jeg har aldri følt at det skeive har vært usynlig.

Enda mer kjærlighetssorg

Han er lykkelig forelsket, likevel handler alle sangene på EP-en som kom i fjor, og debutalbumet som er på trappene, om kjærlighetssorg.

– Mye av musikken som kommer, skrev jeg før jeg traff kjæresten min. Så vi er fortsatt triste, vi er fortsatt lei oss. Det er også det fansen min vil ha. Jeg får kommentarer som: «Jeg er så glad for deg, men jeg håper også at det blir slutt, for da blir det så bra musikk».

Faktisk kan Ramón kjenne på det selv også, at det er litt vanskeligere å skrive om de gode dagene. Løsningen hans er å lage litt større avstand til det han synger om. Fram til nå, har alt handlet om han selv. Framover skal det bli noe mer avstand mellom artist og person.

– Jeg forsøker å tenke konseptuelt og forestille meg hva jeg ville tenkt i en gitt situasjon. Jeg trener på å lage meg et privat rom i livet. Selv om jeg kommer til å fortsette med å utlevere masse om meg selv, så trenger det kanskje ikke være eksakt dato.

For Ramón er musikken et sted hvor han kan være ærlig og åpen.

– Jeg skriver sanger om noe jeg sjelden snakker om. Når jeg skriver, tenker jeg aldri på at jeg skriver det til veldig mange mennesker. Jeg er veldig egoistisk når jeg skriver. Jeg skriver til meg selv. Det er jeg som skal like det jeg lager.