Kjærlighetens pris

Publisert

Som lesbisk prest har Liv kjent på at hun burde leve ut seksualiteten sin på vegne av andre homofile, men slik ble det ikke. Liv er et fiktivt navn som Blikk bruker av hensyn til Livs familie. Hun er prest i den norske kirke og åpent lesbisk og hadde vært gift med en mann i nesten 30 år da en annen kjærlighet slo ned i henne. Det var i 2010 at den tilsynelatende heterofile presten Liv, som har flere voksne barn, og som bekjenner seg til en Gud som omfavner oss som de fargeklattene vi er, bestemte seg for å oppsøke psykolog. Ikke fordi hun tvilte på seg selv, men fordi hun var sliten og trengte nye krefter å falle tilbake på i hverdagen etter sykdom i heimen.

Falle i voksen alder

Psykologen fattet raskt interesse for de store tapene som Liv led da hun som barn mistet begge foreldrene før fylte 13 år. Et tap som gjorde at alt av følelser, både sorg og kjærlighet, ble forseglet og trygt plassert i utkanten av bevisstheten – helt fram til den dagen Liv satt hos psykologen og tok seg i å betrakte henne med et vilt fremmed blikk.– Denne damen satte ved bare sine ørsmå bevegelser i gang noe voldsomt i meg. Det var så ømt og mykt, men hadde samtidig en utrolig sprengkraft i seg. Jeg ble så bevisst min egen kropp og kjente en umiddelbar, sterk seksuell tiltrekning. Kroppen våknet til liv, sier Liv. Ved å nøste opp i og bearbeide tapsopplevelsene til Liv, åpnet psykologen også opp for kjærligheten. En kjærlighet som befalte å bli utforsket.– De sterke bindingene jeg hadde til presteyrket og de sterke bindingene psykologen hadde til sin jobb, gjorde at jeg klarte å pakke ned følelsene mine for en stund. Jeg klarte å roe det ned og fortsette med livet mitt i det daglige. Helt inntil jeg et halvt år senere skulle på et rekreasjonsopphold og bråforelsket meg i den kvinnelige veilederen min der. Da skjønte jeg at denne kjærligheten ikke lot seg forbigå i stillhet. Den godt voksne presten har selv en sønn som er homofil. Likevel kunne det aldri falle henne inn at hun selv var det.– Både mannen min og jeg skjønte veldig tidlig at sønnen vår var homofil og har aldri hatt problemer med det. Det er sånn Gud har skapt ham, og sånn han skal være. – Når jeg ser tilbake på oppveksten min og puberteten, var det helt klart noe som skurret. Jeg lærte meg aldri flørtekodeksene overfor menn og følte meg på et merkelig vis knyttet til kvinner uten at jeg koplet det til noe som helst.

Spurte Gud om råd

Liv har alltid hatt en åpen tone med ektemannen sin og bestemte seg raskt for å fortelle ham om hvordan hun følte seg dratt i av noe så voldsomt at hun nesten ikke klarte å stå imot. I en periode klarte hun ikke det heller og valgte å flytte hjemmefra for å finne ut av ting.– Jeg flyttet ut fra hjemmet vårt i en periode og oppsøkte Late bloomers og Åpen Kirkegruppe. Det var så sterkt og vanskelig at jeg trengte avstand fra alt og alle for å finne ut av ting. Samtidig hadde jeg behov for å prate om hvordan jeg følte det. Jeg snakket mye med kolleger i kirken om valget mitt og fikk god støtte både i kirken og blant vennene mine. – Så må det nok sies at jeg har en spesiell dialog med mannen min, hvor vi alltid har vært dønn ærlige og åpne overfor hverandre. Han fulgte meg gjennom prosessen med å finne ut av at jeg liker kvinner, og vi forsøkte å se om vi kunne vri og vrenge på dette til noe vi kunne leve sammen og styrket om. Liv ba Gud om råd og fikk et merkelig svar. Hun forklarer samtidig at den roen og tryggheten hun har i blikket sitt, kommer fra troen. Det er fra troen at hun har funnet tillit til å kunne stole fullt ut på seg selv og sin egen styrke. Derfor er hun heller ikke sen om å be om råd og lytte til rådene hun får. – Jeg ba Gud om råd og fikk en klar forvissning inni meg. Det ble klart for meg at jeg hadde to valg. Jeg kunne enten dra tilbake igjen og savne en jentekjæreste resten av livet, eller jeg kunne leve ut seksualiteten min fullt og helt og savne familien min slik den har vært til min siste dag på jord. – Uansett hva jeg kom til å velge, så ville savnet være der. Likevel fikk jeg en forunderlig ro over meg på at det fantes en vei tilbake, en vei tilbake til hjemmet og forholdet til mannen min. Jeg valgte å følge den veien.

Et forhold på andre premisser

Liv forklarer at familien i begynnelsen slet med å stole på henne da hun valgte å flytte hjem igjen. De var redde for at hun skulle ombestemme seg. Barna følte seg utrygge, og mannen var såret. Men sammen begynte hun og mannen på den forsiktige, skjøre veien tilbake til hverandre, på helt andre premisser.– Vi brukte lang tid på å finne ut av hva det er vi fortsatt deler og hvordan vi kunne leve i et fullverdig forhold som både han og jeg er komfortable med. I dagens samfunn henger seksualiteten skyhøyt, og du skal helst realisere deg gjennom den, men for meg er det så mye mer. Seksuallivet spenner fra ingenting til samleie, og for meg har det vært viktig å finne en balanse der som jeg kan leve med. Noen ganger handler det bare om å sitte i armkroken og å gi en god klem. Det kan være veldig fint. Andre ganger går jeg også hele veien, men setter tydelige grenser når noe kjennes feil. Jeg er blitt mye tryggere på å si «hit, men ikke lenger». – Tapene som jeg har opplevd, har nok formet meg både som person og valget mitt om å bli. Jeg er trygghetssøkende og hjemmekjær, og mye av den tryggheten jeg har i meg er knyttet opp mot familien og troen min. I min alder blir fallhøyden desto større dersom du mister familien din. Du mister ikke bare mann og barn, men også dette med felles barnebarn og et helt liv med felles referanserammer og minner.

En mangfoldig kirke

Liv rister på hodet når hun tenker på medienes oppslukthet i kirkens konservative mørkemenn og er veldig tydelig på at den Gud hun kjenner, har skapt menneskene som mangfoldige fargeklatter.– Tabloidavisene elsker å slå opp de konservative grupperingene som leser Bibelen firkantet, men så glemmer de å se på helheten i arbeidet Kirken gjør. Jeg, og så mange andre med meg, mener at Bibelen må leses inn i den tida vi lever i. Jesus nevnte ikke et ord om homofile. På den tida Jesus levde skulle ikke kvinner tale i forsamlinger, og se hvor vi er nå. Det vi også må huske er at seksualiteten da sto i forplantningens tjeneste. Sånn er det ikke i dag. – Jeg har alltid vært veldig åpen om legningen min i kirkemiljøet og har blitt møtt med omtanke og støtte hele veien. Derfor blir jeg litt oppgitt når Kirken som helhet blir påklistret merkelappen «konservative homofober». Det å tørre å være åpen betyr enormt mye for meg, jeg vet at Gud vil at jeg skal være en fargeklatt, og at jeg er elsket for den jeg er.

Gråter sine modige tårer

Det Liv omtaler som det åpne såret i brystet sitt som ble mindre og mindre da hun flyttet tilbake til mannen, ble erstattet med et annet åpent sår. Uansett hvordan hun vrir og vender på det, vil hun alltid måtte leve med noe som ikke vil leges.– Det er klart jeg kjenner på et savn etter å utforske den delen av meg som lengter etter en kvinne, men jeg har tatt et bevisst valg. Jeg har valgt mannen min, og det er han jeg skal leve med resten av livet. – Jeg gråter mine modige tårer innimellom. Heldigvis har jeg mange gode veiledere å snakke med, og jeg finner mye støtte i troen min. Ting har roet seg veldig nå, og jeg har det merkelig nok veldig bra med meg selv. Jeg tror det handler om at jeg ser klarere nå hva jeg hadde mistet dersom jeg hadde gått fra mannen min og at det tapet hadde blitt mer massivt, tross alt. Selv om Liv ikke kan leve ut den andre siden av seg selv, så kan hun fantasere så mye hun vil. Når hun møter en kvinne som er flott, tenker hun: «Her dukker det opp en blomst. Den kan jeg lukte på, men ikke plukke». Som lesbisk prest har hun også kjent på at hun burde leve ut hele seksualiteten sin på vegne av andre homofile, men slik ble det ikke.– Jeg ble prest fordi jeg ville nå folk med den kjærligheten som har forvandlet mitt liv. Selv om jeg har valgt å ikke leve ut den siden av meg, så skal homofile vite følgende: Gjett om jeg er der for å støtte dere hvis dere kommer min vei!

Åpen Folkekirke

13. og 14. september er det valg i Den norske kirke. Alle med stemmerett i kirken får tilsendt valgkort og informasjon om Kirkevalget 2015. Ved Kirkevalget inviteres du til å velge de kandidatene du ønsker inn i menighetsrådet og bispedømmerådet. Medlemmene i bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet som er Den norske kirkes øverste representative organ. I kirkevalget 2015 stiller Åpen folkekirke lister i 9 av 11 bispedømmer. I de to siste bispedømmene anbefaler Åpen folkekirke kandidater å stemme på. Info om dette finner du her: apenfolkekirke.org

Powered by Labrador CMS