Det (trans)maskuline blikket

Teaterstykket «Seek Bromance» kretser rundt møtet mellom to transmaskuline personer under pandemien, med to vidt forskjellige holdninger til hva det vil si å være maskulin.

I januar vant stykket prisen Sølvløven under den anerkjente kunstbiennalen i Venezia. Juryen mente det «legger ut på en reise som er intim og poetisk, men samtidig ironisk og forstyrrende».

– Jeg begynte å arbeide med en forestilling som jeg hadde behov for å se mens jeg kjempet med mitt eget kjønn, sier regissør Samira Elagoz, som også står for ideen til konseptet bak stykket.

.

Trekantdrama med kamera

Elagoz sier verket ikke handler om å utdanne cispersoner, rettferdiggjøre transpersoners eksistens eller å gjøre transfolk til skinnende forbilder for andre.

– Men en ekte historie, en hvor transprotagonistene både er sammensatte og plaget, progressive og beundringsverdige, problematiske og gjenkjennbare. Hvor de er opprørere, elskere, skapere og vanvittig sexy.

Arbeidet med «Seek Bromance» startet da Elagoz ble kontaktet av på Facebook av en mystisk person ved navn Aris. Samarbeidet utviklet seg til et trekantdrama mellom de to transmaskuline karakterene og et håndholdt kamera.

Sammen reiser de rundt i ørkenen utenfor Los Angeles og Las Vegas. Her er det ingen folk i sikte, bare en bil, noen kontakter og en tilstrekkelig mengde testosteron.

.

Griper inn i debatten

Finsk-egyptiske Elagoz ble født i Helsinki i 1989 og jobber i dag i Amsterdam og Berlin. Han er utdannet koreograf og ble spesielt kjent for det prisbelønte performanceverket «Cock, Cock, Who’s There?». Verket, som handler om seksualisert vold, turnerte internasjonalt i fem år, både før og etter #metoo. Underveis innså Elagoz at sin ode til kvinnen utviklet seg til et farvel. Nå identifiserer han seg som transmaskulin, med en fortid som «high femme».

De siste årene har Elagoz jobbet med cis-menn og filmet sine egne møter med dem. Mennene har han funnet på plattformer som Tinder, Graigslist og Chatroulette. Dette har etter hvert blitt til en omfattende samling med første møter, i form av Elagoz sin egen unike merkevare: dokufiksjon.

Både dette arbeidet og «Seek Bromance» bærer preg av Elagoz sitt personlige og intime blikk på samfunnet. Han griper inn i sosiale og politiske debatter i vår tid, som seksuell vold, det mannlige blikket og ensomhet i den digitale tidsalderen.

.

«Seek Bromance» vises 25. og 26. februar på USF Verftet (Georgernes Verft 12).
Mer informasjon: bit-teatergarasjen.no