– Hvis det fantes et kjønnsalternativ som het uspesifisert, så hadde jeg søkt tilflukt der, sier journalist, forfatter og kjønnsaktivist Kristin Fridtun (28).

Nå som lovforslaget om endring av juridisk kjønn er overlevert til Stortinget, håper hen at det vil komme en større debatt om innføringen av en tredje kjønnskategori.

Utenfor det binære
Kristin Fridtun oppdaget tidlig at det var noe ved egen identitet som var vanskelig, noe som hen ikke kunne sette ord på, men som likevel var sterkt nok til å skape strid på innsiden.
– I barndommen ble jeg fortalt at ”du er ei jente, du har jentenavn og du har jentekropp”. Samtidig fikk jeg høre ting som ”men du er jo ikke en ordentlig jente”. Det fikk meg til å lure på hva en ekte jente er, men det spørsmålet kom jeg ikke på å stille meg selv da jeg var 11 år gammel, sier Fridtun. Selv om hen aldri har hatt en klar følelse av å være en kvinne, har hen aldri følt seg som en mann heller.

– Jeg har hele tiden prøvd å finne plassen min i det tradisjonelle tokjønnssystemet uten å lykkes. Det er vanskelig å snakke om det. Ikke fordi det er vondt å snakke om, men fordi jeg ikke vet hvor jeg hører hjemme. På barneskolen prøvde jeg å være som de andre jentene og tok på meg ”jentebukser”, men så kjentes det feil, sier hen.

Fridtun sier det er vanskelig å forklare følelsen av å falle utenfor det binære kjønnssystemet, av å ikke finne innpass, men at den beste måten hen kan beskrive det på er at når hen går med kjole, så er det som å skrive med feil hånd med hele kroppen.

Kjønnskartet må utvides
Alt bedret seg for Fridtun da hen etter videregående skole flyttet til Trondheim for å studere og kom inn i et skeivt miljø. Da ble plutselig den feminine børen borte fra skuldrene hens.
– Etter hvert som jeg ble mer og mer maskulin i uttrykket mitt og komfortabel med det, så ble jeg oppfattet som gutt. En gang jeg skulle til frisøren så fikk jeg spørsmål om jeg var Kristian. Da begynte jeg å spørre meg selv om jeg egentlig er ei dame. Men jeg har ikke noe ønske om å være en mann heller.

Fridtun mener at dagens norske ”kjønnskart” bør utvides slik at det passer bedre med terrenget, men hen understreker også at hen ikke har noen ønsker om å nekte folk å definere seg som mann eller kvinne.
– Det jeg mener er at kjønnslandskapet må bli mer åpent. Selv om jeg er skeptisk til tokjønnspolitikken, mener jeg ikke at de tradisjonelle kategoriene skal utslettes heller. Folk må definere seg som de selv vil, utdyper hen.

Hva Fridtun definerer seg som selv, avhenger helt av dagsformen. Noen dager omtaler hen seg som transperson, andre dager kan hen si at hen er lesbisk. Fridtun ser på seg selv som både skeiv, trans og lesbisk.

Lite diskusjon om et tredje kjønn
Med unntak av spredte utspill fra FpU, SU, MDG og Venstre har det vært lite diskusjon politisk om hvordan Norge skal behandle minoriteten som verken er eller identifiserer seg som menn eller kvinner. Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte til NRK i februar at regjeringen ikke har noen planer om å foreslå et lovverk som skal regulere et tredje kjønn.

Dette er ikke noe som overrasker Fridtun.
– Jeg tror nok at statsapparatet har konsentrert seg om tvungen kastrasjon av transpersoner, og det med rette, for det er nok der det har hastet mest. Men jeg må si jeg syns det er veldig interessant at de eneste som aktivt har gått ut og sagt at de er imot å innføre et tredje kjønn, er Norsk Luthersk Misjonssamband, sier hen.

– Europarådet har anbefalt medlemsstatene å innføre en tredje kjønnskategori. Kjønnsnøytrale personnummer får vi før eller siden, det begynner å bli tomt i den potten nå, sier Fridtun og legger til at Høie ikke direkte har sagt nei til å vurdere en tredje kjønnskategori, men at det ikke foreligger noen planer om det.

– Jeg hadde trodd at det var på gli med den lovendringen som etter alt å dømme løsriver det juridiske kjønnet fra medisinske forhold, men jeg ble ikke dypt såret over at det ikke er tilfelle. Det er jo en del som må ordnes byråkratisk med datasystemer og slikt. Derfor hadde jeg ikke regnet med at det skulle skje nå. Både LLH og Skeiv Ungdom har vært aktive med å få dette på dagsorden, så jeg stoler på at det kommer til å skje etter hvert, sier hen.

Kjemper for hen
Hvordan Fridtun kjenner seg med kjønn i dag, avhenger helt av dagsformen. Men noen ganger ønsker hen at hen bare var ”vanlig”.
– Jeg er ikke fornøyd med to kjønnskategorier, men det ser jo ut som jeg har funnet min nisje her da, sier Fridtun. Hen har vært en aktiv pådriver i kjønnsdebatten og har til og med gitt ut en essaysamling om kjønn.

– I korte blaff ønsker jeg at jeg bare var vanlig, men det skjer sjeldnere enn før. Jeg er mye mer selvsikker nå enn jeg var for ti år siden. For meg har det gjort underverker å komme inn i Skeiv Ungdom-miljøet. Jeg tenker at jeg skal fortsette å kjempe for pronomenet hen, og er ganske så fornøyd med at Språkrådet i vinter offentlig sto fram og støttet bruken av hen om kjønnsoverskridende personer. De har til og med brukt det om meg uoppfordret. Det viser at dette arbeidet nytter, sier Fridtun.