Ubesvart fra Helsedirektoratet

Sexologisk kompetanse er viktig og bør være et krav til tjenester som tilbyr utredning og behandling av kjønnsinkongruens. Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt helsetilbudet til transpersoner i Norge, og det er uenighet blant tilbydere om hvordan kjønnsbekreftende behandling skal gis. I lys av dette ønsker Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) å komme med en offentlig uttalelse. 

Fra psykiatri til seksuelle rettigheter 

I 2018 ble den internasjonale diagnosemanualen ICD-11 lansert, og den gamle psykiatriske diagnosen F64.0 Transseksualisme ble fjernet. Verdens Helseorganisasjon (WHO) valgte imidlertid å opprettholde en diagnose, men flyttet den ut av den psykiatriske konteksten og over i det nyopprettede kapittelet «Tilstander knyttet til seksuell helse». Dette betyr at den sexologiske kompetansen må være til stede hos fagpersoner som bistår i utforskning og kartlegging av mennesker med kjønnsdysfori som har behov for medisinsk helsehjelp. I 2020 kom Helsedirektoratet med nasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens. 

Pasientens beste

Retningslinjene tok blant annet til orde for at alle kjønn skal få behandling, tilbudet om behandling skulle desentraliseres, samt stadfestet at det ikke lenger skal være nødvendig med en full psykiatrisk utredning på forhånd, da kjønnsinkongruens ikke lenger regnes som en psykisk lidelse. Siden 2020 har lite skjedd med behandlingstilbudet for transpersoner i Norge. Desentraliseringen av tilbudet går trått og ikke-binære transpersoner får fortsatt ikke tilgang til kjønnsbekreftende behandling. NFKS mener at pasientens beste må være utgangspunktet for all behandling. Reell brukermedvirkning i alle ledd av behandlingen må ivaretas og helsepersonell som møter pasienten uansett om de arbeider i førstelinjetjenesten, i spesialisthelsetjenesten eller i helseforetak, må ha sexologisk kompetanse med erfaring med å møte mennesker med utfordringer knyttet til seksualitet og kjønn på en god måte. Tilbud om behandling må være tilgjengelig, og det betyr at desentralisering er et uomtvistelig krav. Desentralisering av helsetilbudet bør også kunne gi bedre tilgang til kjønnsbekreftende medisinsk behandling. Forskning viser at trans- og ikke-binære personers behov for medisinske intervensjoner er stort, og har god effekt på deres psykiske og psykososiale helse. Etterspørselen av slik behandling er større enn hva som reelt gis av det norske helsevesen. 

Spesialisthelsetjenesten versus sexologispesialister

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, UKOM, ga ut rapporten “Pasientsikkerhet til barn og unge med kjønnsinkongruens” 9. Mars 2023. Rapporten viser til at flere aktører som har vært med å konsultere UKOM’s arbeid påpeker viktigheten med sexologisk kompetanse, men problematiserer dette ved å påpeke at “sexologi ikke er et regulert yrke”, og at “alle kan kalle seg sexolog”. De forteller ikke at Nordic Association for Clinical Sexology (NACS), med støtte fra Nordisk Råd, utarbeidet retningslinjer for sexologisk utdanning og autorisasjon i Norden som ble presentert i 2002. Norsk Forening for Klinisk Sexologi er en del av NACS, og flere av våre medlemmer er autoriserte spesialister innenfor det sexologiske fagfeltet. Foreningen ble ikke invitert til å konsultere i UKOM’s rapport. Videre i rapporten blir det vist til, og problematisert, at det er faglig uenighet blant tilbyderne av kjønnsbekreftende behandling i Norge. Internasjonalt er det faglig enighet i hvordan denne helsehjelpen skal tilbys. Siden 1979 har verdensorganisasjonen The World Professional Association for Transgender Health (WPATH) jobbet for å utvikle lik internasjonal praksis i møte med og behandling av kjønnsinkongruens. Tidligere i år ga de ut siste versjon av den internasjonale standarden for nevnt behandling, Standards of Care 8 (SOC8), basert på oppdatert forskning innenfor fagfeltet. Første utgave av Standards of Care ble sluppet i 1979. NFKS stiller seg bak WPATH’s anbefalinger. 

Evidens basert behandling

Til slutt konkluderer UKOM i sin rapport at kjønnsbekreftende behandling til barn og unge i Norge ikke har nok evidens og faglig grunnlag til å kunne anerkjennes som trygg behandling, og må derfor anses som eksperimentell behandling. På verdensbasis ser vi at en liknende holdning sprer seg. I slutten av mars i år, kom The United States Professional Association for Transgender Health (USPATH) og The World Professional Association for Transgender Health (WPATH), med en offentlig uttalelse om at kjønnsbekreftende behandling for barn og unge ikke er eksperimentell behandling. I uttalelsen vises det til at det finnes tilstrekkelig evidensbasert forskning innenfor fagfeltet til at en slik holdning ikke har rot i virkeligheten. Og videre at denne typen påstander om at behandlingen er eksperimentell, er bekymringsvekkende og potensielt skadelig for de som har behov for kjønnsbekreftende hjelp og behandling. Verdensorganisasjonen for Seksuell helse, har i en offentlig uttalt støtte til USPATH og WPATH. 

Behov for avklaring

Norsk Forening for Klinisk Sexologi ønsker derfor at Helsedirektoratet i større grad spesifiserer og fremhever viktigheten av den sexologiske kompetansen i utforskning og kartlegging av kjønnsinkongruens. I de internasjonale retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens (WPATH) heter det at den beste kompetansen for utredning av kjønnsinkongruens er tverrfaglige team med sexologisk kompetanse og med erfaring på kjønnsfeltet. Ved utredning av kjønnsinkongruens er derfor ikke spesialisthelsetjenesten nødvendigvis det stedet hvor det finnes mest kompetanse på kjønn- og seksualitetsmangfold. NFKS ser fram til en nærmere avklaring av disse problemstillingene da vi anser at det for øyeblikket er mange spørsmål som står ubesvart. Vi ser frem til at Helsedirektoratet i fremtiden stiller som krav at sexologisk kompetanse skal inkorporeres i de tjenestene som tilbyr behandling.