Kjønnsmangfold og diagnosenes makt
– Hvem har og hvem burde ha makten til å bestemme hvem det er som trenger kjønnsbekreftende behandling?
– Hvem har og hvem burde ha makten til å bestemme hvem det er som trenger kjønnsbekreftende behandling? Teknisk museum i Oslo inviterer til åpen samtale om kjønnsmangfold og diagnosenes makt onsdag 24. oktober.
Bakgrunnen for samtalen er at «transseksualisme» ikke lenger er med i Verdens helseorganisasjons (WHO) nye manual over diagnoser. Dette betyr at transkjønnethet ikke lenger er en sykdom. Dette åpner for en del tanker og spørsmål om hvor veien går videre. Under samtalen vil det derfor åpnes for å diskutere spørsmål, utfordringer og videre steg for transpersoner og behandlingsmuligheter.
Luca Dalen Espseth, FRIs rådgiver i kjønnsmangfold, er glad trans ikke lenger anses som en psykisk lidelse. Likevel gir ikke endringen umiddelbar bedring for transpersoners levekår og behandlingstilbud.
– Fram til i dag har det å være trans blitt sett på som en psykisk lidelse. Kjønnsbekreftende behandling i Norge har blitt gitt og gis fortsatt til et lite mindretall av de som ønsker å få tilgang til slik behandling. Det er kun helsepersonell ved NBTS som formelt sett har mulighet til å sette denne diagnosen
Espeseth synes det er et gjennomgående problem at det er noen få mennesker som sitter med makten over diagnosen. Han understreker at i et samfunn som ser på transpersoner som psykisk syke og som er vant til å tenke dualistisk rundt kropp og psyke, er det vanskelig for transpersoner å få råderett over egen identitet, kropp og kjønnsbekreftende behandling.
– Hvem har og hvem burde ha makten til å bestemme hvem det er som trenger kjønnsbekreftende behandling? Hvordan kan noen forvalte denne diagnostiske makten på en måte som ikke skader transpersoner? Mange transpersoner tilpasser sine historier, både bevisst og ubevisst, til de diagnostiske kravene som stilles gjennom diagnosene og helsepersonell forvaltning av diagnosen.
Det er store endringer på gang og spørsmålet er om Norge vil ta inn over seg de nye endringene.
– Skal man ta på alvor det Verdens helseorganisasjon nå har avgjort, vil vi måtte endre radikalt på behandlingstilbudet til transpersoner, sier Luca Dalen Espseth.
Flere sentrale personer med erfaring og ekspertise innen aktivisme, medisin og forskning vil delta i panelsamtalen. Disse er:
• Psykolog og sexolog ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo, Silje-Håvard Bolstad innleder om den nye diagnosen.
• Mathilde Decaen, styreleder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
• Marie-Louise Holm, historiker, filosof og kjønnsforsker, Københavns Universitet.
• Mor til Ilse (15), som har hatt ulike kjønnsidentiteter.
• Reidar Schei Jessen, psykolog og doktorgradsstipendiat ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
• Sigrid Sandal, historiker. Har skrevet masteroppgave om kjønnsbekreftende behandling i Norge.
• Ketil Slagstad, lege og medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.
• Anniken Sørlie, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Leverte i 2018 sin doktorgrad på det juridiske fakultet om transkjønnedes rettigheter.
• Luca Dalen Espseth, rådgiver kjønnsmangfold for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Teknisk museum, onsdag 24. oktober, kl. 18 – 21, Kjelsåsveien 143, Oslo
Info: Teknisk museum: Samtale om kjønnsmangfold og diagnosenes makt
