Det fantes magiske og utenomjordiske karakterer lenge før verden fikk øynene opp for den nye generasjonen av queerartister som Antony og Rufus Wainwright. Klaus Nomi var en av dem, og nå gjenskapes hans univers på Dramatikkens hus i Oslo. Forestillingen «Klaus Nomi - Angel of Suburbia» handler om originalitet og kunstnerisk inderlighet, annerledeshet og utenforskap. Den omhandler kjærlighet og dødsangst, og behovet for oppmerksomhet. – Dette er en historie om det å tørre å stå på utsiden av mainstream-trenden, om å gå sine egne veier, om ikke å bli godtatt av samtiden, noe de fleste store kunstnere kan identifisere seg med, sier forestillingens opphavsmann og hovedrolleinnehaver, Øystein Elle til Blikk Nett. Øystein Elle er, i tillegg til sitt virke som scenekunstner, høgskolelektor ved Akademi for scenekunst og har studerte musikk ved Utrecht college of arts i Nederland, og musikkonservatoriet ved Agder universitet. At Elle er kontratenor er også grunnen til at han ble kjent med fenomenet Klaus Nomi. – Jeg ble introdusert for Klaus Nomi av en tysk bekjent som hadde sett meg på scenen i en ganske så androgyn og outrert rolle. Han lånte meg en plate av Klaus Nomi. Min første reaksjon var bare "jøss!". Siden leste jeg om Nomi og bestemte meg for at jeg en dag skulle spille han på scenen, sier Elle og forteller at ideen ble født for circa 6 år siden. Selve forestillingen har tatt form de siste to årene og Elle har sammen med Karstein Solli utviklet konseptet. Manus er det Sven Henriksen som har hatt grep om, mens Piotr Cholodzinski har ansvaret for regi. At forestillingen blir et visuelt fyrverkeri sørger videokunstner/scenograf Sabina Jacobsson og lysdesigner/scenograf Elisabeth Kjeldahl Nilsson for.
Androgynt romvesen
Historien om Klaus Nomi startet i New York i 1972. Før den tid gikk han under navnet Klaus Sperber og bodde i Berlin. Da han befant seg i New York, 28 år gammel, var det for å jobbe som konditor. Men den unge Sperber var også innehaver av en utrent kontratenor- og falsettsstemme. Så med bakgrunn i sin lidenskap for opera og New Yorks voksende new wave-scene, skapte Klaus Sperber i 1978 scenepersonligheten Nomi, et anagram av Omni, hans favorittmagasin. Karakteren Klaus Nomi var et radikalt og androgynt romvesen med en spektakulær stemme og en eklektisk samling låter på repertoaret. Klaus Nomi ble fort et samtaleemne og begynte å jobbe med produsenter og artister som Man Parrish og Joey Arias. I 1981 debuterte han med albumet «Klaus Nomi» på selskapet RCA. Selv om Nomi var et hett navn i New Yorks undergrunn, gjorde ikke plata det særlig bra på amerikanske hitlister. I Europa derimot, og i Japan, fikk Nomi fort en stor fanskare, mye takket være låta «Total Ecplise». Da plata «Simple Man» ble sluppet i 1982, var det amerikanske publikummet også mer imøtekommende. Men da var Nomi allerede syk. Det er på dødsleiet at forestillingen «Klaus Nomi - Angel of Suburbia» setter fart.– Vår forestilling starter akkurat der. Gjennom skiftende scener ser han tilbake på livet sitt slik det var, forteller Elle. – Forestillingen sys sammen musikalsk av våre tolkninger av kjente og mindre kjente nummer fra Nomis karriere. Nomis prosjekt var å forene sangtekniske tradisjoner som går tilbake til kastratsangerne og barokk-opera, med pop og rock. Dette gjorde han med så stor overbevisning at til og med drevne punkere og nyveivere fikk sjokk. Det visuelle formatet han valgte seg strakk seg fra dadaistene og kubistene, frem til avantgardkunsten i New York på 70- og 80-tallet. I tillegg lånte han elementer fra science-fiction og tegneseriefigurer. Dette tilsynelatende umulige prosjektet gjennomførte han med bravur og høyere kred enn noen andre som har forsøkt på det samme, også i våre dager.
Verdens første Nomi-stykke
Klaus Nomi vil bli husket for sine bisarre og teatralske konserter og opptredener. Nomis image, make up og kostymer har inspirert en rekke artister senere. Han er fortsatt regnet som en kultartist, men får stadig nye tilhengere og kulten vokser for hvert år. Blant de mer kjente fans finnes blant annet popikonet Morrissey som brukte Nomis «Wayward Sisters» som åpningslåt under sin «Kill Uncle»-turné. «Nomi sang som en mann fanget i kroppen på en liten pike», skrev Morrissey i cd-heftet da han tok med Nomis «Death» på sin samleplate med favorittmusikk, «Under the Influence». I dokumentarfilmen «The Nomi Song!» som vant Teddyprisen i Berlin i 2004, får publikum oppleve ham i intervjuer, tv-opptredener og i klipp fra videoer og konserter som den unike artisten han var. Forestillingen «Klaus Nomi - Angel of Suburbia» er lik Nomi selv unik i sitt slag.– Ja dette er faktisk verdens første forestilling om Klaus Nomi. Noe som dette har aldri blitt gjort før, sier regissør Piotr Cholodzinski. – Det har gått rykter i årevis om en film om Klaus Nomis liv med Alan Cummings i hovedrollen. Først skulle den komme i 2006, så ble det 2008 og siden 2010. Men ingen har sett noe til den ennå, sier Elle. Historien i seg selv er en god blanding av det unike, det tragiske og den evige jakt på kjærlighet.– Vi velger å se på utenforskapet, altså outsiderens posisjon i «Klaus Nomi - Angel of Suburbia». Det er et beundringsverdig faktum at han gikk så totalt inn i noe som er så på siden av alt bestående, og at han hadde så tro på det at han ofret alt. Nomi var veldig ensom, sier Elle til Blikk Nett. – Vi tar også tak i kjærlighetsaspektet. Det at Nomi søkte kjærligheten, selv om han visste at kjærlighet var noe han ofret for å være den han var.
Høyt hevet fane
Det hører med til historien at Klaus Nomi ble en av Amerikas første kjendiser som døde av aids. Da han døde i august 1983 i New York, satte det punktum for en karriere som så vidt hadde begynt. Og han brant noen broer på veien til berømmelse.– Klaus Nomi var ikke spesielt omgjengelig, eller godt likt. Men det er ofte sånn med store kunstnere at de kanskje ikke er så veldig fascinerende i seg selv. Det er noe av det som fascinerer meg ved Nomi. Det at han hadde store og fantastiske egenskaper, men som menneske var han veldig ulykkelig og langt i fra spesielt tiltrekkende som person. Han var et teater i seg selv, med alt det innebærer, sier Cholodzinski. «He came from outer space to save the human race» ... så ut som et romvesen og sang som en diva. Om han ikke fikk reddet menneskeheten, gjorde han uansett sitt for å inspirere kommende generasjoner. Og med forestillingen «Klaus Nomi - Angel of Suburbia» vil Øystein Elle og Piotr Cholodzinski sørge for at han får satt sitt merke i historien.– Det er absolutt tiden for å hente frem og løfte opp Klaus Nomi igjen. Spesielt med tanke på hvor mange han har inspirert. Jeg fant en kommentar på et Klaus Nomi-klipp på YouTube hvor en bruker hevdet at videoen var en total Lady Gaga rip off. Det er jo helt absurd, men samtidig er det lett å se på videoene til Nomi fra 80-tallet og tro at de er laget i dag. Ventetiden frem til premieren fylles med nyhetsbrev og forventningsbyggende videoklipp, for på den måten å sette forestillingen i en kultsammenheng. – Vi har blitt enige oss imellom om at dette nok er en unorsk måte å gjøre det på. Men vi går ut med høyt hevet fane, nettopp fordi vi har så tro på det vi gjør. Vi er stolte av å presentere denne forestillingen og å være med på å bevare Nomis minne, samtidig som vi gjenskaper noe av hans univers, avslutter Øystein Elle. «Klaus Nomi - Angel of Suburbia» spilles på Dramatikkens hus, Tøyenbekken 34.Forestillinger: 8. - 9. april, kl. 19 og 13. - 16. april, kl 19.I rollene: Kari Onstad, Øystein Elle, Maria Grazia de Meo, Jørgen Langhelle og Christian Rene Wold. Musikere: Ørnulv B. Snortheim og Petter Kragstad.
