Knask eller knep?
Det sies at homomiljøet har æren for at Halloween er blitt en fest for voksne. Halloween som opprinnelig var en hedensk dødsfest, og katolsk minnemarkering for helgener og martyrer, har i nyere tid blitt en av favoritthøytidene for homofile. 31.oktober forbindes tradisjonelt med utkledde barn, barneselskap, skremmende masker og utspekulerte rampestreker dersom man velger knep foran knask. I moderne tid har homofile særlig i USA, feiret den siste lørdagen i oktober med parader, gateteater og storstilte festligheter. Som den lesbiske poeten og forfatteren Judy Grahn en gang slo fast: «Halloween er den store homodagen». Ifølge Nicholas Rogers, forfatter av «Halloween: Fra hedensk rituale til festkveld», er det homomiljøet som «best har utnyttet Halloweens potensiale til å bli en overskridende festival ... Faktisk er det homomiljøet som kanskje har vært mest ansvarlig for at Halloween har blitt en feiring for voksne». Halloween-feiringen i Castro i San Francisco var en av de mest populære i USA i sin tid. Ifølge Wikipedia startet bydelen allerede på 1940-tallet med barnefestival og kostymekonkurranse. Da barnefamilier etter hvert flyttet, og stadig flere homser slo seg ned her, gikk den årlige feiringen over til å bli en årlig festdag i homobarene. På 50-tallet var cross-dressing fortsatt forbudt og i «Cassell's Queer Companion» skriver forfatter William Stewart at «Selv på 1940 og 1950-tallet da trakassering av homobarer var på sitt verste, var Halloween en eventyrlig kveld der drag-queens kunne vise seg offentlig uten å bli straffet». Siden har homofile og lesbiske feiret Halloween med enorme Mardi Gras-lignende gatefester der kostymene var kjent for å være spektakulære og vanvittige. Fram mot 2002 feiret flere hundretusen mennesker Halloween i Castro. I 2006 ble ti personer skutt og skadet, og SF-myndighetene bestemte seg da for å avlyse den årlige feiringen. Den amerikanske skikken har sine røtter i den katolske allehelgensdag med trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet kelternes fest for dødsguden Samhain. Denne natten kunne de døde ferdes fritt og ofte reiste de rundt i store følger med nisser, alver og annet skrømt. I «Another Mother Tongue» skriver Judy Grahn at de gamle kelterne forsøkte å få vekk Samhain-åndene ved å legge ut gaver, sette ut utskårede gresskar med lys, eller forvirre og skremme de vandrende åndene ved å kle seg ut som underjordiske og åndelige vesener. Grahn påpeker at «... lhbt-personer ble i mange samfunn sett på som hekser, sjamaner, healere og bindeledd mellom den dødelige og åndelige verden, så hvem var vel bedre skikket til å skremme vekk åndene enn de homofile som i sin åndelige rolle nettopp var i stand til å få kontakt med den åndelige verden?».
