Skeivt kulturår

Det skeive blikket

1. april åpner utstillingen Det skeive blikket på KODE i Bergen.

Gustav Heinrich Naecke, Ganymedes med Jupiters ørn, 1805, olje på lerret.
Publisert Sist oppdatert

Hvordan kan en se på 50 000 museumsgjenstander med et nytt og skeivt blikk? Og hva kan greske guder fortelle oss om kjønnskreativitet?

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette er en viktig milepæl i norsk historie som markeres med et skeivt kulturår over hele landet, og på KODE i Bergen.

– I Norge er det forsket lite på skeiv kunst, kultur og historie. Det er på høy tid at institusjonene tar et oppgjør med denne usynligheten, sier KODE-direktør Petter Snare.

– Vi ønsker å skape samtaler, debatt og engasjement gjennom kulturåret som skal skape ringvirkninger for hvordan vi jobber, samler inn og stiller ut i framtiden.

KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen er et museum for kunst, kunsthåndverk, design og musikk. Fordelt på fire kunstmuseer og tre komponisthjem finner du blant annet Norges nest største kunstsamling, med tetposisjon på Nikolai Astrup, Edvard Munch, J.C. Dahl og norsk sølv. KODE har en bred samling av norsk og internasjonal samtidskunst, landets største samling av kinesisk kunst og et eget kunstmuseum for barn.

Mathias Skaset er prosjektleder for Skeivt kulturår ved KODE-museene i Bergen.

Stor og skeiv samlingsutstilling

Kunsthistoriker og museolog Mathias Skaset er prosjektansvarlig for Skeivt kulturår ved KODE. Et av høydepunktene er den store og skeive samlingsutstillingen Det skeive blikket, som åpner fredag 1. april.

– I februar i fjor begynte jeg en reise gjennom KODEs samling og norsk kunsthistorie for å undersøke kunsten med et skeivt blikk. Hva er egentlig et skeivt blikk? Hva betyr det å lete etter skeive perspektiver i kunsten? Og hvilke skeive historier ligger gjemt i samlingen vår?

– Jeg så etter kunstverk som bryter med normene for kjønn, seksualitet og identitet. Jeg ønsker å belyse de skeive impulsene i kunsten, som til enhver tid har bidratt til å utfordre og stille spørsmålstegn ved disse normene i samfunnet, sier Skaset til Blikk.

Første del av Det skeive blikket tar for seg verk og kunstnerskap fra antikken og fram til i dag, og henter verker fra KODES egen samling. Del to av utstillingen åpner i august, og består av verk fra inviterte samtidskunstnere.

Laurie Grundt, Hippie Politi, 1972.

Peppermøkultur og cruising

Tematisk er Det skeive blikket inndelt i forskjellige seksjoner, fra gresk og norrøn mytologi, til cruisingkultur, peppermøkulturen og den skeive kampen.

– Vi ser på verk og kunstnerskap som har vært normbrytende, som har utfordret det etablerte i sin samtid, enten det gjelder seksuell legning og kjønnsidentitet eller «rette» måter å leve på.

Kunstnerne Harriet Backer og Kitty Kielland er i første rekke framstående malere, men også typiske representanter for den såkalte «peppermøkulturen», der ugifte kvinner valgte hverandre som familie omkring slutten av 1900-tallet.

– Både Backer og Kielland var normbrytende kvinner som valgte å leve ugift og barnløst i et kunstner- og kvinnefellesskap, sier Mathias Skaset om det lange samlivet mellom Backer og Kielland.

Omfattende program med varig virkning

Direktør Petter Snare slår fast at Skeivt kulturår skal påvirke alle deler av KODE i 2022.

– Programmet for 2022 består av utstillinger, konserter, seminarer, fester, formidlingsopplegg, forestillinger og en skeiv ballett ved komponisthjemmene, mange av disse i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i Bergen og resten av landet. Vi skal også publisere en antologi som skal være et bidrag til en norsk skeiv kunsthistorie, forteller Snare.

– I tillegg har vi tiltak internt som handler om kompetanseheving og lhbt-perspektiver i arbeidslivet. Dette skal løfte KODE som en inkluderende institusjon, hvor alle får tilgang til oppdatert kunnskap om lhbt-tematikk.

Det skeive blikket, fredag 1. april, KODE 4, Rasmus Meyers allé 9, Bergen

Info: Det skeive blikket

Powered by Labrador CMS