Koreansk kammerdrama

I det grandiose, sørkoreanske kostymedramaet «Kammerpiken» forfører regissør Park Chan-wook publikum med en intrikat kjærlighetshistorie proppfull av poetiske bilder og sensuelle scener.

«Kammerpiken» er sterkt inspirert av Sarah Waters’ roman «Fingersmith» («Renkesmed») fra 2002, men filmen har en litt annen vri enn den du husker fra romanen og tv-serien. Handlingen er flyttet fra viktoriatidens England til Korea tidlig på 1930-tallet, da landet var under japansk okkupasjon. Historien fortelles i tre deler, ispedd en del plott-tvister.

Den falske greven Fujiwara (Jung-woo Ha) klekker ut en innfløkt plan for å tilrane seg formuen til den japanske adelskvinnen Hideko (Min-hee Kim), enearving til sin grusomme onkel Kouzukis overdådige palass. Svindleren Fujiwara allierer seg med den unge lommetyven Nam Sook-hee (Tae-ri Kim). Hun tar seg jobb som kammerpike hos lady Hideko for å berede grunnen for grevens inntreden i familien. Intrigene tar av når de to kvinnene forelsker seg i hverandre.

Park Chan-wook (kjent for «Oldboy», «Lady Vengeance» og «Stoker») bruker virkemidler fra den sørkoreanske sjangeren ero-film, middelmådige filmer med eksplitte sexscener. I «Kammerpiken» sjokkerer han bevisst med det erotiske undergrunnsfenomenet som har oppstått i et samfunn der det oppfordres til seksuell avholdenhet før ekteskapet.

Den erotiske thrilleren med en anelse vold er både populær og utskjelt i hjemlandet. Noen liker den feministiske vrien der kvinner fremstilles som kløktige og seksuelt frigjorte og menn som endimensjonale, grådige og sadistiske. Andre igjen hevder filmen er lite feministisk fordi den har et klassisk, mannlig voyeuristisk blikk på kvinner. Uansett mener de fleste kritikerne at filmen er nydelig fotografert og har fremragende skuespillere.

Du kan selv gjøre deg opp din mening når «Kammerpiken» har norgespremiere 7. april.