Krever grunnleggende rettigheter

Publisert

I Norge i dag lever circa 20 000 mennesker uten lovverk som godt nok ivaretar våre grunnleggende rettigheter som mennesker, skriver Stein Wolff Frydenlund, leder i transpolitisk utvalg LLH. Transpersoner og personer med diagnosen transseksualisme har så mangelfullt tilbud at Norge ikke lengre er best i verden på lhbt-spørsmål. Den forrige regjeringen startet jobben for å rette opp i dette, og den nye må fortsette jobben for å sikre at også denne delen av befolkningen skal kunne få delta i samfunnet på lik linje med andre. For å sikre transpersoner mot diskriminering er det viktig å få på plass en lovregulering av retten til ny juridisk kjønnsidentitet. Dagens system ikke lovfestet, men bygger på en forvaltningspraksis der tildelingen av juridisk kjønn er overlatt til den psykiatriske og medisinske ekspertisen på Rikshospitalet. Det er bare de få som får riktig diagnose, behandling og kastrasjon på Rikshospitalet, eller som for egen regning har gjennomført tilsvarende behandling i utlandet, som får tildelt nytt personnummer. Vi mener, med grunnlag i menneskerettighetene og utdypinger av disse i Yogyakartaprinsippene, at alle transpersoner har rett til bekreftelse av egen kjønnsidentitet. Denne retten bør være uavhengig av eventuell medisinsk og kirurgisk behandling. Argentina er et forbilde på området og har allerede innført dette. Også land som Sverige har gått bort fra kravet om sterilisering for å tildele nytt juridisk kjønn. LLH mener alle transpersoner som ønsker det må kunne bli tildelt ønsket juridisk kjønn, og denne retten må lovfestes. For det andre er gruppen av transpersoner og personer med diagnosen transseksualisme en mangfoldig og sammensatt gruppe. Vi har ulike behov, og identifiserer oss på forskjellige måter. Enkelte av oss definerer seg innenfor de etablerte kategoriene "mann" og "kvinne". For noen av oss er det vesentlig å få utført full kirurgisk behandling, mens andre vil unngå unødige kirurgiske inngrep og kun ønsker tilstrekkelig behandling til å selv føle at de passer inne i de to nevnte kategoriene. I tillegg er det mange som ikke definerer seg som "kvinne" eller "mann", men som et tredje kjønn, eller som ikke føler tilhørighet til noen kjønn og derfor ikke ønsker å bli pålagt en kategorisering innenfor et system som tar utgangspunkt i bare to kjønn. LLH støtter statsminister Erna Solberg som 4. oktober uttalte at hun ønsker å åpne opp for muligheten til å innføre en alternativ kjønnskategori. LLH mener kategorien «annet» kan være et godt alternativ, fordi vi da kan få et alternativ både for dem som ikke ønsker å bli «kjønnet» og for dem som definerer seg som et tredje kjønn, noe som bidrar til et større kjønnsmangfold. Vi mener det er riktig å plassere den faktiske medisinske behandlingen av transpersoner inn under pasientlovgivningen. Transpersoner møter problemer fordi lovgivning som angår oss ligger inn under flere departementer, men det skyldes at vi både trenger helsetilbud, diskrimineringsvern og jurdiske rettigheter. Vi deltar, som alle andre, på alle samfunnsarenaer. Dette betyr ikke at alt som angår transpersoner skal inn under ett departement. Snarere tydeliggjør det behovet for en helhetlig lovgiving som ivaretar våre rettigheter og helse. LLH krever et helhetlig lovverk for å ivareta transpersoners grunnleggende rettigheter. Lovverket bør omfatte retten til ønsket juridisk kjønnsidentitet, og gjerne med kategorien «annet» som et tillegg til alternativene «kvinne» og «mann». Vi krever også lovfestet rett til brukertilpasset utredning og behandling, i tråd med internasjonale standarder. Avslutningsvis krever vi også lovregulering av sterilisering av transpersoner som ønsker et slikt inngrep. Vi har forventinger til at den nye regjeringen kommer oss i møte. Stein Wolff Frydenlund, leder i transpolitisk utvalg LLH.

Powered by Labrador CMS