Krever homoasyl

I januar i år vedtok svenske myndigheter, ved Migrationsverket, å liberalisere homoasyl, slik at man ikke lenger skal tvinge folk inn i skapet. Svenske myndigheter følger dermed samme mal som ble skissert av britisk høyesterett i fjor sommer. Homonettverket i Ap mener det er på høy tid at norske myndigheter følger samme praksis. Homofili kan være grunnlag for asyl i Norge, men det er avhengig av situasjonen i opphavslandet til søkeren. Hvis søkeren påberoper seg problemer i forhold til homofili vil Utlendingsdirektoratet (UDI) undersøke situasjonen og foretar vurderinger basert på hva søkeren kan forvente seg, både fra myndighetene og fra andre instanser i hjemlandet. Det innebærer at en rekke homofile asylsøkere blir sendt tilbake. Norske myndigheters begrunnelse for utsendelse er at det vil gå bra så lenge de homofile ikke lever ut sin seksualitet. Homofile som risikerer forfølgelse må få asyl mener Aps Homonettverk.«Ifølge retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse skal det tas hensyn til hvordan en homofil asylsøker kan forventes å innrette seg ved retur til hjemlandet. Etter gjeldende praksis vil en homofil asylsøker få avslag om UDI og UNE mener at han eller hun på grunn av frykt for forfølgelse vil gå inn i skapet og leve skjult. Enhver har rett til familie- og privatliv, herunder å inngå i varig forpliktende samliv med den man elsker. I noen land kan det utløse forfølgelse for homofile. Homonettverket mener at enhver asylsøker som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse skal få beskyttelse. Ingen homser og lesber skal henvises til internflukt inn i skapet. Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse må endres slik at dette slås fast», heter det i uttalelsen fra Homonettverket. – Vi mener norske myndigheter må gå lenger enn Storbritannia og Sverige. Alle som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, enten hovedgrunnen til at de går i skjul er frykt for forfølgelse eller andre ting. Så lenge det er frykt for forfølgelse i hjemlandet må de få bli i Norge, sier Halvor Frihagen i Homonettverket til Blikk Nett. Frihagen er advokat i firmaet Andersen Bache-Wiig og har representert flere homofile asylsøkere.– Det er vanskelige saker. Veldig ofte er søkerne tilbakeholdne med at de er homo når de kommer hit. Og veldig ofte møter de enten en tolk eller en polititjenestemann fra sitt hjemland under asylintervjuet. De får ikke tilgang til advokat før det eventuelt er fattet et negativt vedtak. De er alene frem til det, og derfor kommer dette med seksuell orientering frem seint i prosessen. De kommer fra land hvor homoseksualitet er tabu, og hver gang de skal snakke med noen om saken sin, så møter de personer fra samme land som dem selv, sier Frihagen. Dessverre er det en del som ikke blir trodd når de endelig tør å fortelle om sin seksuelle orientering, fordi de ikke fortalte det med en gang de søkte asyl. UDI har hevdet at så lenge man lar legning være en privatsak, så er det lite sannsynlig at personen vil komme i myndighetenes søkelys i hjemlandet. UDI mener også at det etter lovens forstand ikke er forfølgelse hvis man som homofil må leve et liv der man i noen grad må begrense sin livsutfoldelse. Begrunnelser som dette har blitt brukt når norske myndigheter har sendt homofile og skeive asylsøkere tilbake til Iran. – Homonettverket mener dagens praksis er veldig gal, fordi da gir man forfølgeren rett. Det gir et inntrykk av at man er trygg så lenge man lever i skjul. Det stemmer ikke, sier Frihagen og viser til en fersk rapport fra Human Rights Watch hvor homohenrettelser i Iran er dokumentert. – Men UDI og Utlendingsnemnda (UNE) forandrer ikke praksis. For de fleste i disse landene vil det å leve skjult innebære å måtte gifte seg med en av motsatt kjønn. Det å tvinge noen til ikke å leve ut sin homoseksualitet, er det samme som å tvinge noen til å opptre i strid med dypfølte oppfatning, og det er bakgrunnen for vår uttalelse, sier Frihagen til Blikk Nett. Om uttalelsen fra Homonettverket fører frem overfor norske myndigheter gjenstår å se.– Homonettverket har god kommunikasjon med departementet og vi har blitt lovet at det skal komme en endring. Vi håper selvfølgelig den endringen innebærer det vi har pekt på i vår uttalelse. Vi er utålmodig og mener dette har tatt alt for lang tid, sier Halvor Frihagen.