Kriminalisering av hiv i Norge

Publisert

Det skorter ikke på vilje og positive signaler i forhold til fjerning av paragraf 155. Forhåpentligvis kan Norge i nær fremtid få en lovpraksis verdig en humanitær stormakt, skriver Jan Petter Eide i HIV MANIFEST-gruppen. De senere årene har Straffelovens § 155 blitt tatt i bruk eksklusivt mot hiv-positive som har utsatt andre for mulig risiko for overføring av hiv-viruset. Uavhengig av om overføring skjer eller ikke. Dette er en type lovpraksis som blir sterkt kritisert på både nasjonalt og internasjonalt plan. På den globale Hiv og AIDS-konferansen i Mexico i fjor, var kriminalisering et hovedtema, og Skandinavias diskriminerende lovverk på området ble gjenstand for mye oppmerksomhet og diskusjon. Regjeringen fremla nylig et forslag til revidering av paragraf 155. Revideringen ble vedtatt i Stortinget i juni, men har blitt kritisert av mange, som Norges hiv-nestor, professor Stig Frøland, som kaller den en «kosmetisk» endring. I forbindelse med revideringen kom det frem kommentarer som gir grunn til optimisme. Flertallet i Justiskomiteen kommer med en merknad om at den norske rettstilstanden bør gjennomgås på nytt når UNAIDS presenterer sin varslede globale kartlegging og evaluering av hiv-kriminalisering. Regjeringspartiene forplikter seg til å gjennomgå den norske rettstilstanden når en slik kartlegging foreligger. I tillegg skal regjeringen gjennomføre en ny nasjonal evaluering, med fokus på hva som faktisk virker forebyggende, hvor ny forskning og behandling står sentralt. Signalene fra politisk hold er med andre ord positive. Dersom de to planlagte evalueringene viser at kriminalisering har overveiende negativ effekt, og ikke virker forebyggende, vil det bli vanskelig for norske politikere å kunne forsvare den type lovgivning vi har i dag. De siste par årene har mange motstandere av loven kommet på banen, og både i media og fra politisk hold har mange sterke stemmer fremmet sin mening, og presentert informasjon som nok har bidratt til den positive viljen blant politikere til å revurdere lovgivningen. I Aftenposten har vi kunnet lese at «FN kritiserer Norge». I Dagbladet skrev den sør afrikanske høyesterettsdommeren, og anti-apartheid-aktivisten, Edwin Cameron om «Norges eksport av stigma». Norges nestor innen hiv og aids, Stig Frøland, har hatt flere kronikker på trykk, der han skarpt kritiserer norske myndigheter for å opprettholde et diskriminerende, og anti-forebyggende lovverk. Norsk Infeksjonsmedisinsk Forening har sendt brev til Justiskomiteen, der de advarer mot den type diskriminerende lovverk som Norge benytter seg av. Også Den Norske Kirke har kommer på banen, og Kirkerådet konkluderer i et brev til Justiskomiteen med at de ønsker fjerning av paragrafen. HIV MANIFEST gruppen ble etablert av norske hiv-positive for halvannet år siden. Visjonen er å arbeide med ulike temaer inntil alt stigma er fjernet. HIV MANIFEST ble første produkt, der de krever fjerning av den diskriminerende lovgivningen. Manifestet fikk raskt mange tunge støttespillere, både nasjonalt og globalt. Et særtrykk av manifestet, med bred informasjon ble sendt til alle Stortingsrepresentanter og utvalgte media og andre viktige aktører. I tillegg står gruppen, sammen med andre aktivister, bak en klage sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Innklagerne skal i disse dager presentere sin sak i et berammet møte med LDO, - Det foregår en internasjonal diskusjon om avkriminalisering av hivpositive, som vi følger nøye, kommenterer Rådgiver Heidi Wyller i LDO. Felles for de fleste som kjempet mot denne straffelovgivningen, er at de ikke er i mot at en hiv-positiv kan straffes, dersom overføring av viruset skjer, og den skjer med overlegg. I disse sjeldne tilfelle bør andre typer lovverk benyttes, som den generelle straffeloven eller smittevernloven. Nordisk nettverk for ekteskapet (som Nina Karin Monsen har gitt tillatelse til å presentere sine kronikker og artikler), har kritisert dette engasjementet mot fjerning av hiv i Straffeloven. I tillegg har statssekretær i Justisdepartementet, Astrid Aas-Hansen, markert seg som en klar motstander av fjerning. Ellers er det lite kritikk å spore mot de som engasjerer seg for fjerning. En mulig forklaring på hvorfor vi fortsatt har dette lovverket, kommer fra en som har markert seg som en sterk motstander av kriminaliseringen, Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen. Slik kommenterte hun nylig revideringen i Blikk: «Jeg mener paragrafen fortsatt vil være en belastning for hivpositive, sier Trettebergstuen, som roser de som har engasjert seg i saken.- Jeg har fått utrolig mye e-post, tekstmeldinger og telefoner fra hivpositive. Jeg vil spesielt rose gutta bak Hivmanifestet som har gjort en utrolig stor innsats». Selv om det har kommet mange støttespillere på banen etter hvert, forteller hun også om stor motstand mot forslaget om å fjerne paragraf 155. «Grunnen tror jeg handler om akkurat det FAFO-undersøkelsen om holdninger til hivpositive pekte på nylig, nemlig at det er så mye uvitenhet om hva hiv og aids er, og hvordan det smitter. Det er mange fordommer, også blant politikere. Jeg tror paragrafen vil bli fjernet i løpet av få år. Det er målet. Og jeg tror vi vil komme til å skamme oss over den i ettertid». Norge er blant verdens ledende bidragsytere til UNAIDS, FNs organisasjon med mandatet å minimalisere konsekvensene av epidemien. UNAIDS oppfordrer alle medlemslands myndigheter til å begrense straffeforfølgelse til de tilfellene «hvor en person er klar over sin hivstatus, handler med hensikten å overføre smitte, og faktisk overfører hiv». I tillegg har Norge signert UNGASS-deklarasjonen, hvor FNs ratifiserende medlemsland forplikter seg til å følge en felles strategi i kampen mot hiv og AIDS. Deklarasjonen framhever viktigheten av å trappe opp arbeidet med antidiskriminering, og mot stigma. Norges lovverk er i klar konflikt med disse prinsippene, påpeker den sør afrikanske høyesterettsdommeren Edwin Cameron i sin kronikk. Jonas Gahr Støre uttalte følgende i en tale til studenter ved Universitetet i Oslo, 3. september 2008: «Debatten om FN og det multilaterale samarbeidsystemets fremtid er en debatt om hvordan best ivareta norske interesser. Vi trenger FN, og verden trenger FN. FN er vårt viktigste virkemiddel for å skape en bedre verden. En slik organisasjon bør vi ta godt vare på!». Det skorter ikke på vilje og positive signaler. Vi oppfordrer alle engasjerte til å fortsette arbeidet, og til å bidra til at de bebudete evalueringene blir grundig gjennomført. Forhåpentligvis kan Norge i nær fremtid få en lovpraksis verdig en humanitær stormakt. Noe som jo er et vedtatt politisk mål i dette landet.Les mer på: solutio.no  for HIV MANIFEST gruppenJan Petter Eide

Powered by Labrador CMS