Pride i sørlandshovedstaden

Paraden var preget av at det smart er valg. Sjelden har så mange lokal- og distriktspolitikere gått slik i takt som de gjorde i Kristiansand. Men først og fremst var det byens befolkning og store vennegjenger fra omkringliggende bygder som feiret mangfold og kjærlighet gjennom byen.

Blikk snakket med noen av deltagerne før paraden la ut fra årets pridepark, som lå sentralt plassert mellom byens ærverdige Domkirke og det nesten like staselige Rådhuset.

Blikk: Hva skal dere gjøre i dag?

Nora: Vi skal gå i pride-tog og feire oss selv.

Blikk: Kjenner dere hverandre alle sammen?

Nora: Ikke alle, men alle kjenner noen. Flere av oss møttes under paraden i fjor og det er sånn man blir til en gjeng.

Blikk: Hva bringer dere til Skeive Sørlandsdager?

Fie: Jeg sitter i komitéen for Skeive Sørlandsdager, blant annet.

Inger Linn: Og jeg måtte jo være med! Jeg pleide å sitte i komiteen jeg også forresten, men i år har jeg vært med å drive Lillesand Pride.

Blikk: Hva har Skeive Sørlandsdager fått til bra i år?

Fie: Vi har hatt et spesielt fokus på de mindre gruppene blant skeive. Det er viktig at vi står opp for hverandre og ikke drar noen ned.

Blikk: Blir det rekord i paraden i år?

Fie: I dag er det jo ikke akkurat sørlandsvær, men så klart, vi håper absolutt det. 

Inger Linn: Men jeg har vel ikke noe tro på at vi slår fjoråret, for da var det stort! Dessuten popper det jo opp små prider overalt, selv de minste plasser fått sin egen pride, Gjerstad til og med! Og Vennesla, det har blitt så bra! Men jeg tør jo påstå at Lillesand er den aller koseligste priden da, så dit må folk komme neste år!

Jay skal ta del i sin aller første parade, mens Jacob kan skilte med tre skeive feiringer.

Både Jay og Jacob definerer seg som ikke-binære.

Blikk: Hva er den største forskjellen mellom hvordan dere opplever deres egne hjemland og Norge?

Jacob: Polen er veldig homofobt. Landet har et konservativt styre. Den aller største forskjellen jeg følte da jeg kom til Norge, var at jeg følte meg trygg. Med en gang jeg satte foten her i landet var det noe som endret seg i meg. Jeg føler meg ikke direkte utrygg hjemme heller, men her ser jeg prideflagg overalt, her tenker folk annerledes. Jeg kan gå ut og være meg selv. Jeg trenger ikke være redd på samme måte.

Blikk: Du kan kle og te deg annerledes her enn i Polen?

Jacob: Hjemme ville jeg kanskje blitt trakassert eller banka opp. Altså viss jeg brukte kjoler og sminke og sånn. Men jeg vil utforske meg selv mens jeg er her.

Blikk: Hva med deg Jay?

Jay: Det første jeg legger merke til er mange flere «vanlige folk». Altså her i prideparken og blant de som kommer for å gå i paraden. Jeg kommer fra Nelson, en litt konservativ del av New Zealand og der er det ikke mainstream å ta del i pride.

Jacob: Og så er her ingen bønnegrupper som stiller langs paraden og ber for at vi skal bli frelst fra å være skeive.

Ingeborg og Daniel har har tatt turen fra Vennesla til Kristiansand for å gå i «storebrors» prideparade. Begge har pyntet seg med buttons fra prider de har vært på før. Skulle andre mangle fargerike effekter, har Ingeborg en løsning.

– Jeg syntes jeg like så godt kunne tjene litt på hobbyen min, sier hun.

Ingeborg lager og selger fargerike armbånd, alt mens hun tar inn stemningen og slår av en prat med vennene som har kommet til. I anledning paraden har kreative Ingeborg også laget seg et rytme-egg, slik at hun ved behov kan bidra i pridekorpset der moren hennes spiller.

Blikk: Hva er det beste med pride for deg?

Ingeborg: Det er så deilig med god stemning, og at alle kan ta på seg det de vil og ingen blir dømt, uansett hvor mange farger man har. 

Blikk: Hva trekker dere to til prideparken i dag?

Isak: Vi går bare litt rundt, og så skal vi se på showet.

Stemmen til artisten Henrik W. Wilhelmsen trekker stadig flere gjennom duskregnet og bort til scenen på Torvet.

Linda: Vi er jo her for å feire mangfold.

Isak: Og feire politiet!

Linda: Vi har mange kjente, venner og naboer som vi gleder oss til å se i paraden. Mange av dem er folk som andre ikke ville ventet å se gå i et pridetog.

Birgitte Kleivseth representerer «Kollektivet», et utsalgs-samarbeid basert på bærekraft som på kort tid er blitt til Kristiansands egen Pride- butikk. «Kollektivet» huser også FRI Agder. Det forklarer delvis satsingen på «skeive kunder». Men det er tanken om fellesskap og inkludering som styrer valget.

– Jeg er så glad for at Pride her i byen foregår i august, for da har alle studentene kommet. Det å ha en sentralt plassert butikk som fronter pride-effekter hele året kan gjøre at de føler seg mer hjemme, her nede i «Bibelbeltet», sier Birgitte.