Kritisk til endringer i Straffeloven § 237

Regjeringen la forrige uke fram et forslag til straffebestemmelser om smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning.

Justisdepartementets proposisjon (Prop.120L) til Stortinget et forslag til endringer i Straffelovens paragraf 237, som i hovedsak følger opp anbefalingene til lovutvalget som ble oppnevnt på bakgrunn av kritikk mot den gjeldende strafferettslige reguleringen.

Lovutvalget resulterte i NOU-en «Om kjærlighet og kjøletårn — Strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer.»

– Jeg er fornøyd med at vi nå foreslår et regelverk som tar opp i seg den medisinske utviklingen, sa justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) i en pressemelding.

Forslaget innebærer blant annet en klargjøring av at straffeansvar ikke pådras når forsvarlige smitteverntiltak er iakttatt. Dette omfatter blant annet vellykket medisinsk behandling av hivsmitte. Det er lagt vekt på at kunnskapsgrunnlaget om behandling av hivsmitte har endret seg de siste årene, og at smitterisikoen fra velbehandlede hivpositive personer må anses som minimal.

Regjeringen foreslår også en endring i straffeprosessloven som åpner for at politiet rutinemessig kan undersøke smittestatusen til personer som er mistenkt for voldtekt eller andre alvorlige seksuelle overgrep.

– Forslaget innebærer at vi raskere enn i dag kan få avklart om fornærmede har blitt utsatt for smittefare. Det er viktig for regjeringen å styrke fornærmedes stilling i straffesaker, og denne endringen vil bidra til det, sa Amundsen i pressemeldingen.

Strider mot UNAIDS' anbefalinger

Brukerorganisasjonen Nye Pluss – Hivpositives landsforening er ikke så begeistret. Forslagene innebærer etter Nye Pluss sitt syn en rekke ting som vil forverre den juridiske situasjonen for de som lever med hiv.

– Det som er positivt med proposisjonen, er at det foreslås at man ikke kan straffeforfølge personer som bare har vært uaktsomme, og at det skal nå kreves grov uaktsomhet for å kunne straffeforfølges, sier Kim Fangen, daglig leder i Nye Pluss.

Nye Pluss mener likevel at grensegangen fortsatt er uklar.

– Det er fortsatt ikke slik at faktisk smitteoverføring vil kreves for at man skal kunne straffes. Følgelig vil bestemmelsen fortsatt stride mot UNAIDS' anbefalinger, som statuerer at straff bare kan brukes der det er snakk om at en person enten er klar over at hen har hiv, eller med viten og vilje går inn for å smitte en annen og smitte faktisk overføres.

Lite praktisk

Proposisjonen går inn for at personer på vellykket behandling skal fritas fra straff. Det er et forslag Nye Pluss applauderer.

– Forslaget innebærer dog at man bare kan fritas fra straff om man er på vellykket behandling og har vært med sin partner til forutgående smittevernveiledning hos helsepersonell, samt fått samtykke fra partneren etter dette. Denne ordningen gjelder i dag bare for personer som lever i ekteskap eller ekteskapslignende forhold. Departementet ønsker dermed å utvide personkretsen som vil omfattes til at den i prinsippet vil gjelde alle, sier Fangen til Blikk Nett.

Nye Pluss mener ordningen er lite praktisk.

– Vi kan vanskelig se for oss at man vil ta med seg en man har datet i to uker til fastlegen for å få et slikt samtykke. Det blir fort mest aktuelt for de som har vært sammen såpass lenge at man uansett vil dekkes av dagens ordlyd om ekteskapslignende forhold. Uansett betyr dette at man tvinger frem en informasjonsplikt overfor seksualpartnere for personer som uansett ikke er smittefarlige. Personer som er på vellykket behandling vil ikke være i stand til å overføre smitte til andre, sier Fangen og viser til uttalelser fra professor Jens Lundgren ved Rigshospitalet i Danmark.

– Når man samtidig vet hvor lite kunnskap som finnes i samfunnet om hiv, gjør dette at man fort setter seg i en veldig sårbar situasjon overfor de man vil ha sex med, uten at man selv utgjør noen fare for den andre.

Økt strafferamme

Justisdepartementets proposisjon ønsker i tillegg å heve strafferammen for grov uaktsomhet fra 3 til 6 år gjennom en ny bestemmelse i loven.

– Dette er svært alvorlig fordi det sender et signal om alvorlighetsgraden av disse handlingene og vil kunne gjøre det ytterligere stigmatiserende å leve med hiv, påpeker Kim Fangen.

– Vi vet at de fleste smitteoverføringer skjer der personen som har viruset ikke selv vet at hen er smittet. Disse straffebestemmelsene vil forsette å ramme personer som i sin uvitenhet har utsatt andre for smittefare og personer som i realiteten ikke kan smitte noen, men som fordi de ikke har vært åpne om status og gjennomført smitteveiledning vil kunne straffeforfølges likevel. Dette tror vi vil medføre at færre vil være åpne om hivstatus og at personer som lever med hiv vil føle seg ytterligere stigmatisert, sier Kim Fangen til Blikk Nett.

– Vi ser dermed ingen grunn til å juble over dette og vil fortsette kampen for å avkriminalisere hiv fullstendig.