Transsynlighetsdagen

Transsynlighet – hva, hvordan, og for hvem?

– Synlighet for transpersoner krever at vi anerkjenner at vi aldri bare er trans, og at vår transkjønnethet aldri eksisterer i et vakuum, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen i anledning Transsynlighetsdagen.

Publisert Sist oppdatert

Transsynlighetsdagen, Transgender Day of Visibility, markeres hvert år den 31. mars. Det er en dag hvor tanken er at vi transfolk skal være synlige som transfolk. Dagen er en feiring av transfolk som gruppe, og samtidig en dag for å huske på de mange utfordringene transpersoner møter i ulike samfunn, inkludert det norske.

Synlighet er mange ting. Synlighet kan være for oss selv, så vi kan føle at vi lever. Det kan også være snakk om synlighet for hverandre, så andre transfolk vet at de ikke er alene. Synlighet kan være for cisfolk, så de vet at vi finnes, og hvem vi er. Synlighet kan være for politikerne, så de kjenner våre behov, eller for ettertiden, så ingen kan si at vi aldri fantes. Alt dette er viktig. Det handler om å bli lagt merke til, lyttet til og tatt på alvor. Til syvende og sist handler det om å få sin eksistens anerkjent. Uten synlighet kunne vi, hva resten av verden angår, like gjerne ikke eksistert. Synlighet er liv.

Dette er synlighet i et nøtteskall, synlighet kort oppsummert.

Hvem er «vi»?

Når vi snakker om synlighet, snakker vi ofte i første person flertall; vi sier «vi». Et spørsmål som imidlertid altfor sjelden stilles, er hvem «vi» egentlig er. Er alle transpersoner like? Er alle transpersoner like synlige – og har de like mye mulighet til å være det?

Miriam Aurora Hammeren Pedersen, sosialantropolog, skribent og åpen lesbisk transkvinne.

Som i alle andre sosiale grupper og kategorier finnes det privilegiehierarkier og synlighetshierarkier også blant transfolk. Én ting er å være trans. Det er en utfordring i seg selv. Men jo flere marginaliserte identiteter du har i tillegg til å være trans, jo større er sjansen for at du forsvinner for de andres blikk. I Norge og andre steder hvor majoriteten av befolkningen er hvite, blir melaninrike transpersoner ofte oversett. Transpersoner med urfolksbakgrunn, nasjonal minoritetsbakgrunn, innvandrerbakgrunn, religiøs minoritetsbakgrunn, funksjonsvariasjoner – hvor er de? De finnes, men svært få snakker for dem. Kinky transfolk snakkes også lite om, blant annet fordi vi snakker lite om oss selv, av frykt for fordømmelse av oss selv som individer og transfolk som gruppe.

Det er fullt mulig å være alle disse tingene samtidig, og mere til. Alle kombinasjoner av identiteter og erfaringer bidrar til å forme oss på unike måter. Ingen er like, heller ikke transfolk.

Transsynlighet må være interseksjonell

Synlighet for transpersoner krever at vi anerkjenner at vi aldri bare er trans, og at vår transkjønnethet aldri eksisterer i et vakuum. Vi er alltid trans i sammenheng med alt det andre vi er som mennesker, og som påvirker vår opplevelse av egen kjønnsidentitet, hvordan vi uttrykker den, hvordan vi blir lest av omgivelsene, og hva vi trenger og ønsker oss som transpersoner. Det kan til og med hende at ulike transpersoner kan ha motstridende interesser når det gjelder hvordan kampen for synlighet og anerkjennelse skal kjempes. Å ta for gitt at alle er like, er farlig. Feminisme er ikke feminisme med mindre den er interseksjonell, sier mange. Det samme gjelder transsynlighet. Glemmer vi mangfoldet og interseksjonene, kan vi lett ende opp med å løfte fram noen få på bekostning av alle andre.

Synlighet må fremkjempes på hele mangfoldets premisser. Noen av oss er synlige gjennom å skrive kronikker og delta i politiske debatter. Noen er synlige gjennom å gå i Pride-parader, eller gjennom å organisere, og delta på, treff og arrangementer. Noen av oss er synlige gjennom å være åpne på jobben, i lokalsamfunnet, i trossamfunnet, i hobbygruppen, i familien. Noen av oss er synlige bare for dem vi stoler på. Noen av oss er synlige hele tiden, andre kun nå og da. Og noen av oss ønsker ikke å være synlige i det hele tatt, eller kan ikke, fordi konsekvensene er for vonde eller for farlige. Friheten til å være synlig er ikke reell dersom den ikke også innebærer friheten til å velge å ikke være synlig. Dette handler om makt, om agency, om muligheten til å ha autonomi over egen person og eget liv.

Gratulerer med Transsynlighetsdagen! Feir den på din måte, om du kan; og om du ikke kan, er du likevel i mine tanker. Jeg ønsker meg en verden der alle transpersoner – alle mennesker – kan være synlige som seg selv. Veien dit går gjennom å forstå det komplekse og sammensatte som ligger gjemt bak ordet «vi».

Powered by Labrador CMS