Kronikk: Tips fra en hvit antirasist

Kronikk av Kris Bue, antirasist.

Fredag 16. juni lanserte FRI OA sitt nystartede antirasistiske utvalg RasismeFRI, et prosjekt som skal sette antirasisme på agendaen i organisasjonen. FRI OA ønsker å bli bedre på antirasisme, men hvordan organisasjonen tenker å gå fram for å oppnå dette er dessverre ikke uproblematisk. Å jobbe antirasistisk som en hvit organisasjon krever mer enn å ha antirasisme i vedtektene.

5 tips til å være en god (hvit) antirasist

Anerkjenn egne privilegier

Du er ikke en helt fordi du adresserer rasisme på tross av at du er hvit. Du gjør bare din samfunnsplikt. Det er derfor viktig å bli bevisst hvilke privilegier man gis som hvit og hvordan det påvirker arbeidet man gjør som antirasist. Som en hvit skeiv organisasjon får man automatisk en hel del privilegier i møte med storsamfunnet, men også innad i det skeive miljøet.

Ønsker man å jobbe antirasistisk må man med andre ord jobbe med «seg selv» som organisasjon og stille seg spørsmålet: Hvordan påvirker organisasjonens hvite privilegier rasifiserte? Her er det nærliggende å se på forskjellene mellom FRI og organisasjoner som Skeiv Verden. Hvem får mest spalteplass i mediene? Hvilke økonomiske forskjeller finnes det? Hvem blir mest hørt i politiske saker?

Poenget med å anerkjenne egen hvithet og de privilegiene som følger med er ikke at man skal gå rundt med konstant dårlig samvittighet eller beklage seg. Poenget er å bli bevisst hvilke fordeler hvithet automatisk gir i samfunnet og hvordan det påvirker andre. For som man sier i psykologien: Man kan ikke gjøre noe med det man ikke er bevisst.

Lytt til de som utsettes for rasisme

En annen viktig oppgave man har om man vil jobbe antirasistisk er å lytte. Lytte til de som faktisk utsettes for rasisme. Dessverre er det slik at når hvite snakker om hvite privilegier og rasisme, så har andre hvite en tendens til å lytte bedre enn når rasifiserte selv snakker om det. Uavhengig av om man er enig eller ikke. Dette er noen av privilegiene hvithet gir. Det er derfor uhyre viktig at før hvite snakker om rasisme utad, at man har sjekket inn med de som faktisk opplever det.

I en skeiv kontekst vil det være lurt å lytte til skeive som opplever rasisme, både i og utenfor det skeive miljøet. Dialog med organisasjoner som Skeiv Verden er med andre ord en nødvendighet om man ønsker å sette seg inn i hvordan skeive opplever rasisme. Å lytte innebærer derimot ikke bare at man hører det som blir sagt, men at man også anerkjenner at hvite aldri vil ha den samme forståelsen eller erfaringene som rasifiserte forteller om. Det er derfor viktig å være sikker på at man har forstått informasjonen korrekt og ikke tillegge egne hvite fortolkninger.

Snakk opp, ikke for

Et annet poeng er at man ved å lytte og søke kunnskap ikke bruker den kompetansen man får til å bygge opp egen status eller fortjeneste. Selv om du har opparbeidet deg kunnskap betyr ikke det at du er en talsperson for personer som opplever rasisme. Det er derfor viktig å synliggjøre hvor kompetansen kommer fra og kreditere rasifiserte som har delt denne kompetansen med deg. Ta med andre ord ikke æren for en kunnskap som ikke er din, men aktivt henvis til den faktiske kilden.

En hvit organisasjon som ønsker å jobbe antirasistisk bør derfor være veldig ydmyke ovenfor organisasjoner som jobber for og med rasifiserte mennesker hver dag. En god leveregel som hvit antirasist er å sjekke inn med de som sitter på førstehåndskunnskapen. Skal du skrive et innlegg, gjøre et prosjekt eller endre en praksis, hør med de det gjelder først og lytt til det de forteller deg.

Støtt antirasistiske organisasjoner lokalt

I arbeidet med å søke kunnskap og kartlegge egne privilegier i en organisasjon trenger man hjelp. Da er det en fordel å benytte den kunnskapen som allerede finnes på det feltet man jobber på. I tillegg kan det være lurt å henvende seg til noen som også har kompetanse om de politiske og kulturelle utfordringene i den regionen man arbeider.

Om man virkelig vil jobbe antirasistisk er det helt klart et poeng å gjøre dette allerede fra starten av. Å søke kompetanse hos andre hvite organisasjoner kan i noen tilfeller være fornuftig, men man står fort i fare for å reproduserer organisasjonenes hvite privilegier gjennom å usynliggjøre den kunnskapen rasifiserte organisasjoner lokalt allerede sitter på.

Lær av feilene dine

Sist, men ikke minst: Som hvit antirasist er man dømt til å gjøre feil. Det er likevel ingen skam å innrømme at man har tråkka i salaten, det er en nødvendighet for at man skal kunne lære av det. En fin måte å gjøre det på er å søke råd hos noen som har mer kompetanse på feltet og spørre hvordan du bør opptre i liknende situasjoner i framtiden. Det er mye bedre å legge seg flat og spørre om hjelp, enn å fornekte at man har opptrådt på en problematisk måte. Det er en del av den antirasistiske prosessen.

En prosess dere så vidt har startet. Det er nemlig ikke slik at bare man kaller et antirasistisk prosjekt «RasismeFRI», så forsvinner rasismen av seg selv. Faktisk, så er det med på å totalt usynliggjøre og underbygge de utfordringene rasifiserte møter. For om målet er å bli rasismefri, da er jeg spent på hvem som får være med å avgjøre når det målet er nådd.

– Kris Bue