Kultur

Britene har fått sitt første skeive museum

Det første som møter en i utstillingslokalet til museet Queer Britain i London er en solid gul, slitt, jernbeslått dør med luke og kikkehull. Bak denne døren satt forfatteren Oscar Wilde fra 1895-97, fengslet for usømmelig adferd.

Publisert

Det var også bak denne døren i fengslet i Reading Wilde skrev et langt brev til sin elsker Lord Alfred Douglas, som senere ble utgitt etter Wildes død med tittelen De Profundis. Boka og en side av brevet i Wildes håndskrift er plassert ved siden av døra, og er en sterk påminnelse om en svart, ubarmhjertig tid. Wilde ble ikke bare idømt fengsel, men hardt straffearbeid.

Bak denne døren i fengslet i Reading satt Oscar Wilde i fangeskap. Fengselsdøra er lånt ut fra National Justice Museum i Nottingham.

– Denne heslige døra fra Oscar Wildes celle representerer hva miljøet har måttet kjempe mot og slå seg gjennom for å komme dit vi er i dag, sier museumsdirektør Joseph Galliano-Doig.

Galliano-Doig var tidligere redaktør i Gay Times og er en av grunnleggerne av det nye museet. Queer Britain er britenes første LGBTQ+ museum, og åpnet dørene i mai, da kun med en fotoutstilling. Flere av bildene fra denne utstillingen kan fortsatt sees i ett av rommene i museet.

20. juli åpnet museet sin første hovedutstilling – We Are Queer Britain – som markerer at det er 50 år siden den første Pride-marsjen ble arrangert i London.

Regnbuefarget hijab

London er kjent for sine mange, store og flotte museer. Og utenfra ser da også Queer Britain imponerende ut. Det ligger i en tre etasjers klassisk rød murbygning fra 1800-tallet i et koselig område like ved livlige Granary Square, bare noen steinkast fra Regent´s Canal.

Innendørs er museet mer beskjedent. Det holder til i første etasje, og består av fire rom – i ett av dem har en egen museumsbutikk fått plass.

Selve hovedutstillingen har fått plass i ett, ikke altfor stort rom, som ble litt trangt den varme augustdagen Blikk var på besøk. For gledelig nok strømmet folk til så snart dørene ble åpnet klokka 12. Ifølge en av de ansatte har museet hatt rundt 200 besøkende om dagen siden utstillingen åpnet i slutten av juli.

Det er imponerende hva som har fått plass i kun ett rom. Mest iøynefallende er regnbuehijab brukt i London Pride i 2005, og artist og skuespiller Olly Alexanders regnbuefargede cape han hadde på seg under Glastonbury-festivalen i 2016. Alexander var nylig aktuell med hovedrollen i HBO-serien It´s a Sin.

Thatcher og Pride

Veggene er fylt av ulike plakater, bannere og fotografier. Vi blir blant annet minnet om aksjonen Mark Ashton satte i gang i 1984-85, Lesbians & Gays support the Miners, som samlet inn tusenvis av pund til de streikende gruvearbeiderne. Den fascinerende historien fortelles i den britiske filmen Pride fra 2014.

Skuespiller Ian McKellen er fotografert i en demonstrasjon i Manchester i 1988.

Flere kjente fjes er også representert på veggene. Skuespiller Ian McKellen er fotografert i en demonstrasjon i Manchester i 1988 mot den forhatte paragraf 28, innført under Margaret Thatchers konservative regjering, som forbød lokale myndigheter å «fremme homofili».

Museet har også i en av monterne fått plass til en flosshatt og et lite nikk til Anne Lister og BBC/HBO-serien Gentleman Jack, som vi tidligere har omtalt i Blikk.

Elton John er representert med et brev han skrev i 2009 til seg selv som 16-åring. «Vær stolt av den du er, og ettersom du blir eldre og klokere, kjemp for homofiles rettigheter», skriver han blant annet. Og oppfordrer til slutt 16 år gamle Reg til å endre navnet sitt. Hans fødenavn er som kjent Reginald Kenneth Dwight, og det er en litt annen sving over Elton John.

Første trinn

Det har tatt noen år å få museet på plass. Prosjektet Queer Britain ble lansert i februar 2018, og museet er finansiert med private midler. Museumsdirektør Joseph Galliano-Doig skriver i en epost til Blikk at museet foreløpig ikke har søkt om statlige midler.

– Det handler om både tid og kapasitet. Vi må være sikre på at vi ber om de rette pengene fra de rette kildene til rett tid, så vi har etablert en organisasjon først, sier Galliano-Doig.

lakater, bannere og fotografier fyller veggene med skeiv historie.

Og dagens Queer Britain er bare et første steg. Museumsdirektøren karakteriserer museet som en vakker kuvøse, hvor det skal ruges ut noe større:

– Vi har planer for et permanent, mye større hjem, så dette er bare vår første fysiske manifestasjon.

Norsk møtested

Interessen for det nye museet har vært stor, ifølge museet informasjonsavdeling. Nylig var blant andre New York Times på besøk. Ifølge avisen skal et lhbtq+-museum åpne i New York i 2026.

I Norge har vi som kjent ennå ikke noe eget skeivt museum. I Bergen gjør Skeiv arkiv et viktig arbeid ved å ta vare på, dokumentere og formidle skeiv historie.

– Men det er på tide at det blir opprettet et skeivt kunst- og kultursenter i Oslo, der våre historier og vår fortelling står i sentrum på våre egne premisser, sier Frederick Nathanael, leder for Pride Art.

Han har jobbet med å få realisert prosjektet de siste fire årene, og mener det nå er håp om å få et egnet lokale i løpet av det neste året.

– Planen er å skape et møtested som er åpent og aktivt inkluderer alle grupper og aldere, der det kan arrangeres utstillinger og formidles litteratur, konserter og scenekunst. Samtidig som miljøene får fasiliteter og mulighet til å produsere, uavhengig av utdannelse og såkalt kunstnerisk nivå. Senteret skal også ha en historisk del. Vi kommer til å ha et eget arkiv, kunstsamling og drive formidling av kulturhistorie og skeiv kunstforståelse, så slik sett ivaretar vi også den skeive historien, sier Nathanael.

Prosjektet har så langt sikret seg 5 millioner kroner i midler til pilotåret 2022 fra blant andre Kulturrådet, Oslo kommune, Bufdir, Kulturtanken og en rekke stiftelser.

– Vi forventer positive vedtak på søknad om driftsmidler for 2023, sier Nathanael.

Hva er så Joseph Galliano-Doigs råd til dem som vil etablere et nytt skeivt museum?

– La følelsene være det som driver prosjektet framover, men la hodet styre. Når du først starter å snakke med folk om et slikt prosjekt, er jeg ganske sikker på at du kommer til å bli overrasket over hvor mange som ønsker at det blir realisert.

Powered by Labrador CMS