SKAMLØST KUNST

Olsson mente utstillingen var en visuelt retningsløs graut og altfor skeiv, at Pride Art burde ha fjernet 70 av de 73 kunstnerne, og at de forvekslet mengde med mangfold.

– Men det er jo nettopp et reelt mangfold vi ønsker å vise fram! Det er vår bevegelse, og vi vil selv avgjøre hvem det er viktig å skape plass for. Vi ønsker så stor spredning i både kunstuttrykk og kunstnere vi kan, og at vi står sammen om det vi har felles: Kampen mot undertrykkelse og fordommer. Alle kunstnere har en stemme noen trenger å høre, om du er en tretten år gammel ikke-binær, eller en 80 år gammel lesbe som nettopp har kommet ut. Kunst er et sterkt verktøy og kan skape holdningsendringer og åpenhet i kampen mot diskriminering og fordommer, sier Frederick Nathanael, som understreker at kunst ikke bare er en kulturell kapital som tilhører en kulturelite.

– Derfor må profesjonelle og amatører få komme til på likt grunnlag. Få utstillinger i Norge, om noen, har så mange mennesker til en åpning. I fjor kom 1 500 mennesker til vår vernissage i Rådhusgalleriet. Vi hadde rekordsalg, og Trine Skei Grande, som taler på vår Finissage i år, sa i et intervju med Dagbladet at den viktigste utstillingen hun så i fjor, var vår, sier Nathanael, som lover en unik opplevelse på Youngstorget for de som besøker galleriet.

Giftig skam