Å finne friheten og snakke sant

Fredag 14. juni har soloforestillingen «Manning er fri» Norges-premiere på Vega Scene i Oslo. Petter Winther spiller transkvinnen Chelsea Manning som risikerte alt da hun lekket USAs krigsforbrytelser til WikiLeaks.

Soloforestillingen «Manning er fri» er en egenproduksjon fra Vega Teater med Petter Winther (31) som Chelsea Manning (31). Teaterstykket forteller hennes historie, fra hun ble verdenskjent i 2010 for å ha lekket hemmelig informasjon om Irak-krigen, og dømt til 35 års fengsel for høyforræderi. Stykket handler om prisen noen mennesker må betale for å fortelle sannheten. Tekst: Niono Page.

Bradley Manning var etterretningsanalytiker i den amerikanske hæren, og under tjeneste i Irak i 2009 ga hun hemmeligstemplet materiale til WikiLeaks, som publiserte det på nettet. For dette ble han dømt til 35 år i fengsel i 2010. Manning hadde i lang tid sett seg selv som homofil mann, men i løpet av årene i fengsel kom hun ut som transkvinne og tok navnet Chelsea Manning. Like før Barack Obama overlot presidentstolen til Trump, benådet han henne, og hun ble løslatt i 2017.

Hennes historie har fått ny aktualitet etter at hun nok en gang ble fengslet i mars i år for å ha vist ringeakt for retten da hun nektet å vitne i en hemmelig etterforskning av WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange. Hun ble løslatt 9. mai, men risikerer også denne gangen ny fengsling.

– Historien er allerede sterk bare i kraft av Chelseas bakgrunn. Hun har beveget seg fra å være i et indre fengsel, via å oppleve sin egen kropp som fengsel, til å sitte i et fysisk fengsel. Det er sterkt nok i seg selv, og det kan ikke den siste utviklingen i saken forandre på, sier skuespilleren, som mener at essensen i stykket ligger i parallellen mellom Chelseas personlige reise fra mann til kvinne, og i sannheten hun fortalte verden om i sin rolle som soldat.

Privat og politisk prosjekt

Manning hadde vervet seg i oktober 2007 og fikk opplæring som etterretningsanalytiker i den amerikanske hæren. I oktober 2009 ble hun sendt til Irak. Året etter ble hun arrestert og tiltalt for å ha lekket hemmeligstemplede diplomatdokumenter og feltrapporter fra Irak- og Afghanistan-krigene, som avslørte at USA var ansvarlig for krigsforbrytelse - blant annet for drapet på en Reuter-journalist og hans sjåfør.

Diplomatdokumentene hun skal ha lekket, avslørte også amerikanske diplomaters private meninger om politikere og statsoverhoder i verden - inkludert Norge.

– Chelsea er soldaten som sitter der og oppdager de mest grusomme forbrytelser, som at sivile barn blir drept. Hun forstår at hun har makt til å avsløre sannhetene om krigen for verden. Samtidig vet Chelsea også at hun selv skjuler den hun egentlig er. Dette gir gjenklang for alle som vet i hjertet sitt at det er noe de burde vært åpne om. For henne blir dette en slags: «Jeg sitter på noe informasjon. Hvis jeg åpner meg, kan verden bli åpnere». Det er besnærende hvordan hennes private hemmeligheter og hennes private reise er en slående parallell til hennes politiske og aktivistiske prosjekt. Hun kjenner på et behov for å fortelle sannheten, både om den uretten hun blir vitne til som soldat, og om seg selv, sier Winther.

Universell appell

Helt siden hun ble benådet av Obama, har Manning vært en offentlig forkjemper for informasjonsflyt, og også transrettigheter. Hun er nominert til flere priser på grunn av sin status som varsler av USAs krigsforbrytelser, men også for sin synliggjøring av transrettighet. Blant annet er hun foreslått til Nobels fredspris to ganger.

Winther mener hennes historie også har en universell appell.

– Alle som kjemper for en hvilken som helst form for frigjøring, vil identifisere seg med historien, uavhengig av hva man måtte mene om internasjonal politikk og amerikansk krigføring. Hun kjenner på skam og frykt, og hun opplever å bli utsatt for stor urett. Det er noe vi skeive i Norge, og for øvrig alle andre, kan gjenkjenne seg i, sier Winther som mener at alt teater til slutt koker ned ned til å handle om mennesker som strever med noe.

– Så hvordan forteller en homofil norsk mann historien til en transkvinne som risikerte alt da hun varslet om USAs krigsforbrytelser?

– For meg personlig handler det om å gjennomleve det materialet jeg får. Jeg vil gå inn i stoffet og behandle det med nærhet. Da spør selvfølgelig mange, spesielt i det skeive miljøet, om jeg som mann kan spille kvinne. Det kan jeg. Hvis vi skal klare å komme til et sted hvor vi behandler kjønn og seksualitet mer åpent, må vi, også i skuespillerfaget, være mye åpnere omkring representasjon, altså hvem som kan spille hvem.

I et bur i ørkenen

Winther påpeker at det tradisjonelt har vært, og delvis fortsatt er sånn, at vi ofte møter mannlige karakterer med et veldig begrenset følelsesregister, og kvinnelige karakterer med begrenset handlekraft.

– Det gjør at vi står i fare for å gjøre teateret til et rom som bare sementerer gamle kjønnsrollemønstre. I dette tilfellet er jo Chelsea fastlåst i en mannlig kropp gjennom størstedelen av stykket, og hun er avskåret fra muligheten til å gjøre den forvandlingen hun trenger å gjøre. Da er det også viktig at det er en mannlig kropp som står på scenen. Her skal det jo også sies at jeg som skeiv, hele mitt liv har vært opptatt av å utfordre kjønnskonvensjoner, mer eller mindre bevisst.

Manning ble utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, og tilbrakte tid i et bur i ørkenen i Irak. I fengselet ble hun holdt i total isolasjon i elleve måneder 23 timer i døgnet, og ble beordret til å kle seg naken hver natt. Isolasjonen opphørte i april 2011 da hun ble overført til et fengsel i Kansas.

– Det Chelsea har gjennomgått, har gjort enormt sterkt inntrykk på meg. Hun ble også som barn utsatt for grov omsorgssvikt, men helt siden den gang insistert på å finne styrken og å si sannheten om seg selv. Det inspirerer.

Vega Scene i Oslo, norgespremiere fredag 14. juni kl. 19. Spilles lørdag 15. juni kl. 21, søndag 16. juni kl. 13 og 19. juni kl. 19, samt i september og oktober. Hausmanns gate 28. Mer info: vegascene.no