Beveger seg til døden

Publisert

Steffi Lund lager forestillinger om det hun undrer seg over og denne gangen er det døden som står for tur. I «Cottlestone Pie» fra 2007 lot hun seg inspirere av barnlig snakk på trikken. I «Kyllingvinge» i 2008 lot hun den politiske siden skinne gjennom og tok opp menneskers forhold til dyrene vi spiser. I sitt siste prosjekt har hun latt sin egen personlige undring over døden formes til bevegelse og lyd. - Det handler om den uforståelige døden og det underlige livet. Det er en litt melankolsk forestilling kan si, sier Steffi Lund til Blikk Nett.

- Hvorfor døden?

- Jeg vet ikke hvordan andre har det, men selv tenker jeg mye på døden, at vi skal dø. Jeg tenker veldig mange ganger på det i løpet av dagen med en slags skrekkblandet fascinasjon. Vi vet det skal skje, men ikke når. Dette kan være vår siste dag. Det er både pirrende og skremmende. Derfor måtte jeg bare lage en forestilling om det, forklarer Lund. Utgangspunktet for den én timers lange soloforestillingen er to korte tekstfragmenter hentet fra litterære verk av Michel Houellebecq og Samuel Beckett. - Jeg jobber ofte opp mot litteratur på mange måter. Denne gangen har jeg valgt å fokusere på et avsnitt fra Beckett som er surrealistisk og undrende, og noen rå setninger om døden fra Houellebecq, sier Lund. Forestillingen har fått navnet «Usannsynlig» og er hentet fra den ene setningen fra Houellebecqs roman «Utvidelse av kampsonen» som hun har funnet inspirasjon i. - Hovedtanken bak setningen er at jeg har opplevd så lite at det virker usannsynlig at jeg skal dø. Det er på en måte litt usannsynlig å tenke på at døden kommer selv om man vet at den vil komme, sier Lund.

- Ensom lesbe

Lund har i mange år utforsket forholdet mellom dans, lyd, tekst og stemme. I «Usannsynlig» står hun selv for all bevegelse, dans, fortelling og snakking. I tillegg har hun med seg en cellist. - Jeg liker å eksperimentere med stemmer og leker mye med min egen. Jeg vrir og leker mye med ord. Jeg bruker stemmen som et kraftig virkemiddel. Det vises kanskje ikke så godt i denne forestillingen, men jeg jobber mye fysisk med stemmen.

-Hvordan vil du beskrive din egen stil?

- Den er naivistisk, ofte i kort-tekst-format og ligger i skjæringspunktet mellom dans og teater. Jeg syns selv den er ganske poetisk og den er vel litt barnlig. Jeg undrer meg over alle ting og det er disse undringene som blir til forestillinger. Lund regnes som en av Norges mer erfarne dansere og har gjort alt fra barneforestillinger til skeive prosjekt. Blant annet har hun et androgynt alter-ego som stadig dukker opp i forestillingene sine. Hun har også laget en forestilling om det å være lesbisk på scenen. - Det er ikke så akkurat mange av oss. Jeg har veldig mange heterofile kvinnelige kollegaer, men så vidt jeg vet er jeg den eneste lesbiske som har gjort noe aktivt på utøverfronten i Norge.

Hvorfor tror du det er slik?

- Jeg vet ikke om dette er representantivt, men lesber trekkes kanskje mer mot maskuline aktiviteter, mens dans blir sett på som en mer strutteskjørtssfære. Jeg husker da moren min tok meg med på ballett. Det var helt fjernt for meg at de hadde strutteskjørt. Dans er veldig mye mer enn ballett, men det er kanskje noe som fester seg hos mange.

Men homsekollegaer skorter det ikke på?

- På den mannlige siden er det ikke mangel på homser hvert fall. De er vel mer glade i strutteskjørt enn lesbene, sier Lund. «Usannsynlig» spilles torsdag 9.september til 12.september klokken 1930 på Scenehuset, Bogstadveien 49, og lørdag 16.oktober kl 14.00 og 18.00 på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29. Billettpris:150,-. Billetter kan kjøpes i døra eller bestilles ved å sende sms til 928 15 465. For mer info se: steffilu.no