«Brillebjørn» har to mammaer

– Nordisk barnelitteratur er altfor heteronormativ, tradisjonell og konservativ, sier forfatter Ida Jackson.

Publisert

Ida Jackson er forfatteren bak barnebokserien «Brillebjørn» som handler om en liten og rampete bjørn som har en mor og en mamma. Barnebokkarakteren er en videreføring av Nils Stokkes NRK Super-karakter «Brillebjørn.»

Politisk barnelitteratur

– Jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å lage bøkene om «Brillebjørn.» På tv er det barna som gjør ham levende, mens i boka lever han helt av seg selv. Jeg har tatt «Brillebjørn» og blitt kjent med ham på egne premisser, sier Ida Jackson til Blikk nett. Bøkene «God natt, Brillebjørn» og «Brillebjørn på butikken» ble nylig lansert på Gyldendal forlag, og det vil også bli utgitt to oppfølgere til høsten.

Valget om å gi «Brillebjørn» to mødre i stedet for en mor og en far har ifølge forfatteren vært veldig bevisst.

– Jeg er opptatt av barnelitteratur både som forfatter, leser og mor til en gutt på ti måneder. Den nordiske barnelitteraturen er altfor heteronormativ, tradisjonell og konservativ, sier Jackson og forklarer at det til og med var «litt revolusjonerende» da hun tidligere ga ut en barnebok som handlet om en jente med skilte foreldre.

Selv om forfattere av barnebøker ikke nødvendigvis tenker politisk når de skriver barnebøker, så tar de likevel politiske valg, mener hun. Da Jackson selv gjorde research til «Brillebjørn»-bøkene, fant hun ingen andre barnebøker hvor hovedkarakteren hadde to mødre.

– Poenget er ikke at han har to mammaer, men det er viktig at bøkene finnes der som en del av det naturlige utvalget, sier hun.

Liten bevissthet rundt mangfold

Jackson er ikke i tvil om at norsk barnelitteratur har mye å gå på når det kommer til mangfold og homonormativitet.

– Norsk barnelitteratur har liten bevissthet rundt mangfold. Vi er for opptatt av at folks barndom skal være lik, men når det er sagt så er det ikke bare barnelitteraturen som mangler mangfold. For hvor mange homoer finnes det egentlig i norsk samtidslitteratur i dag?

En klassisk feil barnebokforfattere ofte gjør, er at de i for stor grad går tilbake til egne røtter eller forteller historier de selv har hørt, mener forfatteren.

– Mitt inntrykk er at mange barnebokforfattere går for den første og beste historien, og den historien som kommer først til minne henger gjerne sammen med en patriarkalsk kultur. For at vi skal kunne løfte frem mer skeiv og mangfoldig litteratur, er det viktig at vi forfattere tenker grundig over hvilke historier vi forteller, sier hun.

Jacksons håp er at barna som leser bøkene om «Brillebjørn» ikke henger seg opp i at han har to mødre, men betrakter det som en del av den naturlige variasjonen i familiekonstellasjoner.

– Fortellinger har stor makt. Selvfølgelig må flere skeive forfattere skrive barnelitteratur, men generelt så må alle forfattere reflektere mer over hvilke verdener de forteller fra, sier Jackson.

Flere skeive bokprosjekter

Selv om de to første «Brillebjørn»-bøkene bare har vært til salgs i noen få uker, har Jackson allerede rukket å få flere positive tilbakemeldinger.

– Medmorforeningen har tatt kontakt og formidlet at de setter stor pris på bøkene, og jeg har også fått noen generelle henvendelser fra foreldre som sier at det er behov for disse bøkene i det norske barneboklandskapet. Mye av æren for dette må gå til illustratør Jens A. Larsen Aas, som har gjort en fantastisk jobb med å gi liv til «Brillebjørn», sier Jackson.

I tiden fremover skal forfatteren jobbe videre med to nye bøker om den lille bjørnen, og hun holder også på med et skeivt ungdomsbokprosjekt.

– Jeg kan ikke si så mye om det nye prosjektet, men det jeg derimot kan si er at jeg vil fortsette å skrive skeive bøker for barn og unge. Du kan bli ganske trist av å lese om alle mammaene og pappaene hele tiden, og det vil jeg gjøre noe med, sier hun.

Powered by Labrador CMS