16-åringen med blått hår, piercings og sminke forsvant plutselig fra rampelyset i 2008. Etter mange år som anonym frisør, er Erlend Bratland tilbake og deltar i Melodi Grand Prix med låta «Thunderstruck». I løpet av de seks og et halvt år som har gått etter seieren i «Norske Talenter», har Erlend Bratland vært gjennom et hamskifte. De færreste som så han på tv i 2008, ville kjent han igjen i 23-åringen som Blikk møter til intervju.– Ja, jeg ser på meg selv som voksen nå, og jeg har faktisk bursdag i dag. Jeg er 23 år, hvilket er det samme som 45 homseår … Jeg synes det er deilig å bli eldre. Er det noe jeg aldri ville vært om igjen, så er det 16 år, sier Bratland – Hva var det verste med å være 16?– Nå var jeg jo ingen vanlig 16-åring. Det er den perioden i livet hvor man leter mest etter seg selv. Jeg så jo gæren ut på den tida, og de som er annerledes møtes med mye fordommer. – Hvordan var det å «vokse opp» i medias søkelys?– Jeg har lært mye av det, og det har gjort meg til en tøff person. Som 16–17-åring er man ganske naiv, og jeg var i en situasjon hvor alle skulle ha en bit av meg. Det var mye kjærlighet også, men også ekstremt mye press. – Angrer du?– Jeg vet ikke om det er riktig å sette en aldersgrense i konkurranser som «Norske Talenter» og «Idol». Folk er forskjellige. Men for min egen del ble det for mye på altfor kort tid.
Den første emoen
Erlend, som raskt etter talentseieren ble medlem i artiststallen til Jan Fredrik Karlsen, forteller om kontrasten det var mellom å være vant med å ha det trygt og godt hjemme og plutselig å bli sendt rundt i hele Norge for å synge.– Jeg har alltid hatt mye støtte hjemmefra, men etter «Norske Talenter» ble det avstandsstøtte. Familien min og andre nære venner bodde på Vestlandet og når jeg var på reisefot, så jeg dem ikke på lang tid. Han beskriver seg selv som en stille 16-åring. Eksentrisk og sær.– Jeg var nok en av de første emoene. Jeg hadde bakgrunn fra miljøet rundt Sub Scene i Oslo og møtte mange flotte mennesker der. Folk jeg fortsatt har kontakt med den dag i dag, sier Bratland, som bekreftet at han var homo i «God Kveld Norge» i 2010. Etterpå skrev pressen at han hadde «stått fram». – Men å være homo for meg har vært den naturligste ting i verden siden jeg kom ut for familien min som tolvåring. I 9. klasse kom jeg ut på skolen og har egentlig aldri blitt mobbet på grunn av det. Jeg har vært veldig heldig. Jeg har aldri måtte kjempe for å være homofil eller for å kunne være meg selv. Å høre om de som opplever mobbing og trakassering fordi de er skeive, er trist, sier Bratland, som forteller at han har fått mye støtte i homomiljøet og har flotte venner i det skeive miljøet. – Mange opplever det som vanskelig å komme inn i miljøet?– Jeg vet at det oppleves sånn for mange. Men jeg er ikke en typisk homo, jeg er mer som en lesbisk dame på mange måter. Jeg passer i hvert fall ikke i noen av de stereotype homsebåsene.
Deprimert og sliten
Bratland slapp albumet «True Colors» i 2008. Albumet solgte til gull og lå femten uker på VG-lista, med andreplass som høyeste plassering. Bratland ble nominert til Spellemannsprisen som årets nykommer og årets hit for låta «Lost», men vant ingen av prisene. Den unge artisten som sjarmerte hele landet, og som skiftet hårfarge for hver opptreden i «Norske Talenter», fartet land og strand rundt på turné og ble hypet av kjendisbloggeren Perez Hilton. Alt lå til rette for det store gjennombruddet. Men så sa Braltland stopp.– Det var ikke en plutselig smell jeg gikk på. Det var noe som utviklet seg over tid, så jeg kan ikke sette fingeren på akkurat når og hvorfor. Jeg ble ganske deprimert og følte at jeg ikke fikk til det jeg ønsket. Til slutt var jeg så sliten at det gikk ut over konsertene mine. Så da jeg kjente at jeg ikke presterte så bra som jeg ville, bestemte jeg meg. Bratland sykemeldte seg på ubestemt tid og konserter ble avlyst. Å snakke om den tida plager han ikke.– Det ligger i tida. Flere og flere snakker åpent om at de sliter, enten det er psykisk eller fysisk, sier han og nevner Britney Spears og kjendisbloggeren Linnea Myhre som eksempel.
En mektig ballade
Han tror dessuten at det har blitt mer vanlig å snakke om følelser generelt.– Man trenger ikke en diagnose for å være deprimert, men folk er veldig opptatt av å putte det i en boks og vil vite hva som feiler en. Jeg tror alle sliter psykisk på et eller annet stadium i livet. Hvis du aldri er deprimert, er du neppe et menneske. – Men artistlivet byr på ekstra utfordringer, gjør det ikke?– Det er store høydeforskjeller. Man farter rundt i et høyt tempo og er på toppen, men så går man kanskje på en smell. Det er da det merkes ekstra godt fordi man har så mange øyne rettet mot seg. Han tok en pause uten å vite om eller når han kom tilbake. I oktober skjedde det. Da slapp han singelen «Silent Sister».– Sangen er veldig spesiell og personlig for meg. Den beskriver hvor vanskelig det kan være å være alene og sliten. Det er en stor og mektig ballade der jeg prøver å fange følelser på best mulig måte. Han beskriver musikken sin som klassisk, følsom og voldsom.– Jeg vil at folk skal skjønne at det er den ekte Erlend som leverer musikken. Det er ikke et skuespill. – Handler låta om deg?– Faktisk ikke, selv om mange nok tror det. Jeg har skrevet den til en person i omgangskretsen min. Hun vet at låta er om henne, og hun setter pris på at jeg skrev den.
Ikke Grindr og Gaysir
Tida siden «Norske Talenter» brukte Bratland på frisøryrket. Først i Trondheim før han nå har landet i Tønsberg.– Jeg ville gjøre noe helt annet, men samtidig noe kreativt. Frisøryrket er utrolig sosialt og veldig gøy. Jeg trives veldig godt og har en fast kundekrets, så jeg har det utrolig fint i Tønsberg. Jeg har alltid vært kreativ og likt å leke med sminke og stil. Noen ganger mer vellykket enn andre, kan jeg si i dag. Jeg har aldri drevet med drag, men snarere lekt med forskjellige utrykk. Det er moro å utfordre folk og leke med kjønnsnormer. Som sminket mann har jeg blitt spurt om jeg er transvestitt, haha. Hva med å se det for hva det er: et kunstuttrykk. Selv om han er en åpen person, er det spørsmål fra pressen Bratland ikke besvarer.– Det vil jeg ikke kommentere, sier han når Blikk spør han om sivil status. Men han blir litt løsere i snippen når temaet er dating generelt.– Å date når man er et kjent ansikt kan være vanskelig. Men ofte blir det hva man gjør det til selv. Jeg er en god menneskekjenner og ser fort om de er ekte, sier Bratland, som holder seg borte fra vanlige møteplasser som Grindr og Gaysir. – Apper som Grindr har blitt så jævlig trendy – men samtidig så utrolig upersonlig. Jeg synes det er flott at folk hooker opp, men samtidig har jeg inntrykk av at slike apper og nettsteder som Gaysir, fører til et stadig jag etter bekreftelse. De klarer jo ikke å finne ro eller å konsentrere seg om én person. Jeg orker i hvert fall ikke det kjøret og har et mer tradisjonelt forhold til dating.
Melodi Grand Prix
«Thunderstruck» er en personlig låt som Erlend skrev sammen med de svenske låtskriverneLinnea og Joy Deb.– «Thunderstruck» beskriver på mange måter min egen reise til der jeg har kommet i dag. Den handler om å falle, men også det å reise seg igjen. Nå er Bratland klar for å ta Melodi Grand Prix med storm.- Det er en stor ære å få være med i Melodi Grand Prix 2015. Dette er Norges største sangkonkurranse, og jeg tror at det blir en helt fantastisk reise, avslutter Erlend Bratland.
