Grepa damer

Publisert

Jeg vet ikke om det er typisk norsk å være god, men det er i hvert fall typisk lesbisk å ta grep. Sist tanken slo meg var på Lesbos for et par uker siden. Ikke at det er første gang jeg har reflektert over dette. Lesber tar grep på veldig mange måter. De jobber politisk og organiserer i kulissene og ordner opp både her og der. Men ikke alltid med paljetter og bravur i frontlinjene eller på scenekanten. Lesber går i fornuftige sko, sitter i frivillige styrer, tar praktiske grep, blir møkkete på hendene, skriver kamprop, flytter paller og trekker i trådene.

Animal Planet

Og redder dyr selvfølgelig. Det er veldig lesbisk å redde lokale dyr. Sånn er det i Scala Eressos på Lesbos også. Tilflyttede flatbankende ildsjeler gjør det beste de kan med å løpe etter enhver løskatt og løshund for å gi dem kjærlighet og gjerne frarøve dem testikler og eggstokker i samme slengen. De soper inn hundevalper fra veikanten. De vanner og mater og vasker og pleier og vaksinerer og adopterer bort firbente med stort hjerte og nitid iver. Du har ikke vært på et ordentlig lesbeferiested før du har deltatt på innsamlingsaksjoner til den lokale «Dog Sanctuaryen». Og jeg må si. De gjør en fabelaktig jobb. Mange glade firbente får nye hjem i barnefrie og komfortable lesbeleiligheter over hele Europa. Men det handler ikke om dyr denne gangen. Vi skal litt lenger opp i næringskjeden til et litt uventet redningsobjekt. En ny blomst i denne skogen av ordnings. Nemlig et gresk mannfolk som måtte innse at det han trengte var en busslast med beduggede sammekjønnselskende valkyrier. Hvis han da skjønte hva som traff ham selvfølgelig. Vi hadde landet på Mytilini Airport rundt midnatt og,  etter å ha mast til oss et stopp på en kiosk for å utføre nødvendige innkjøp av fluidium, var vi på vei de halvannen timene med buss det tar for å komme til vår lokkende endestasjon av rekreasjon og nakne tyske lesber i matchende crocks på stranden.

Inn med Helse Vest

Der kom vi altså trillende i en rusten sykasse av en buss, på smale og dødelige greske fjellveier. I stupmørket. Men plutselig, mens vi gjør vårt beste i å ignorere at livet vårt henger i en tynn tråd ved å helle innpå øl og synge gamle lesbiske kampsanger, (Ja, seriøst. Dere aner ikke hva man lærer på disse turene. Eksempelvis den kjente sangen «Hvorfor elske menn når man er lykkelig som lesbisk» eller «Snus og mus og brennvin ja det vil vi ha». Flatbanker Tours er rene dannelsesreisene) bråbremser bussen. I kjeglene fra frontlysene ser vi det. Det ligger en mann i veien, ved siden av en veltet moped. På et øyeblikk blaffer det opp i tyve par bekymrede og ansvarsbeviste lesbiske øyne. Genet for grep våkner. Dette er alvor. Potensielt veldig seriøst alvor. Vi må ut og sjekke, ut og redde verden. Hvem danner fortroppen? Etter en lynkjapp vurdering finner vi ut at det beste vi har å tilby er vår røykende kreftsykepleier, også kalt «Helse Vest», og det ropes høyt til den greske buss-sjåføren. «Wee haaave a doooctor here». ( Liten løgn, men dog....hun er en svært dyktig sykepleier)

Tiss og tyggisbein

Når fortroppen har konstatert at mannen ikke er død eller fatalt skadet, men at han har et bein som ligger som en tyggisstrime bortover asfalten og derfor ikke kan flyttes, mobiliserer resten av damene ut av bussen. Ingen vet hvor lenge mannen har ligget der alene. Han har sikkert heller ikke forventet at redningen skulle komme i form av en busslast med beduggede lesber. En gjeng med lesber som nå har forstått at det ikke står om liv og som, etter å ha fått ringt ambulanse, ser de praktiske mulighetene i situasjonen til å utføre nødvendige gjøremål samtidig som man reddet en greker med tyggisbein. Ja, det kan hende at den omtåkede mannen synes det var litt voldsomt at 20 damer tjatret og røyket, drakk øl og tisset i veikanten rundt ham. Men med tanke på at han lå der i svarte natta og ventet på å bli påkjørt av en annen promillekjørende greker var nok en busslast med lesber å foretrekke. De grekerne som kom fresende ble stoppet av vår lesbiske armvifting og livreddende lommelyktslysing i mørket. Deretter så de sitt snitt til å stikke av så fort som mulig. Jadda. Overlat operasjonen til norske ikkegresktalende lesbelurer. Men vi tok oppgaven på strak arm. Ekte lesber gir ikke opp. Vi insisterte på å vente til ambulansen kom, kjeftet på den utålmodig buss-sjåføren som egentlig helst bare ville kjøre videre, og skjønte til og med etter hvert at det ikke var så lurt å røyke der den veltede mopeden lakk bensin. Vann fikk mannen også. Og stryk på kinnet. Moralen er: Mye kan gå galt her i verden, men er du riktig så heldig er det et busslass med lesber på vei i din retning.