Storfilmen Pride, som har premiere 25. desember, har et lydbilde som oser av skeiv stolthet og popmusikk. Filmen Pride tar for seg en lite kjent del av britisk homohistorie og vi befinner oss i Margaret Tatchers England sommeren 1984, året da George Orwells «storebror» skulle ta over verden og kontrollere oss. Kampen mot Margaret Tatcher skapte allianser mellom ulike grupperinger og «Pride» forteller historien om aktivtistgruppen «Lesbians and gays support the miners». Aktivistgruppen var en allianse av lesber og homser som kom sammen for å støtte gruvearbeiderne som streiket etter at Thatcher frøs midlene til fagforeningen.
Politisk popmusikk
Filmen gir et korrekt tidsbilde av en homobevegelse med kamplyst. Mange av datidens popstjerner lot også kamplysten skinne i musikken – som hos Bronski Beat og Jimmy Sommerville. Filmens offisielle soundtrack er en samling låter som alle gjorde det stort på hitlistene på midten av 80-tallet, noen skeivere enn andre. Bronski Beats hitlåter «Smalltown Boy» og kamplåta «Why?» er selvsagt med. Andre artister var ikke like politiske som Bronski Beat, men de flyttet grenser likevel, som Soft Cell og deres «Tainted Love» og «Karma Chameleon» av Culture Club med Boy George i spissen. Filmmusikken fra Pride er fordelt på to plater og det spares ikke på homoreferanser. Frankie goes to Hollywoods «Relax» er selvsagt med. «Relax» ble i sin tid sensurert av BBC, som igjen førte til at låta suste til toppen av hitlistene. Singelen «Homosapian» av Pete Shelley, kjent fra bandet Buzzcocks, satte biseksualitet på kartet, mens Kirsty Macoll og hennes «A New England» drømte om nye tider. Billy Bragg på sin side hyller fagforeninga med låta «Power In The Union», som har en sentral plass i filmen Pride. Jimmy Sommerville forlot med tiden Bronski Beat og gjorde suksess med The Communards - og duoens hitlåt «For A Friend» er å finne på lydsporet til Pride.
Se den på kino fra 1. juledag.
