Nifse saker

Publisert

Guro Sibeko besøker Litteraturhuset og leser fra sin roman «Blodmånenatta», en bok som er skrevet for å skremme leseren. Fra å ha tatt for seg råskap, sex og bedrag i «Vingespenn» og grenseløs action om klimakrisen i «Ctrl+Alt+Delete», har hun nå skrevet skrekkboka «Blodmånenatta». Og nok en gang har Guro Jabulisile Johnsen Sibeko valgt en ustoppelig heltinne som frontfigur. Men denne jenta skiller seg litt ut fra hennes tidligere hovedpersoner. Hun er bare ti år, og i boka «Blodmånenatta» vil hun ha sin døde mor tilbake. – Kaspara har mistet mammaen sin på havet, og hun er overbevist om at moren svever hvileløst over bølgene og leter etter henne. Hun vil få de underjordiske til å hjelpe moren hjem igjen, men de er ikke de mest hjelpsomme vesenene som finnes. Dette er en bok for barn, men voksne kan også lese den.

– Sånn som med «Istid» - en barnefilm som også voksne liker?

– I slike filmer er det gjerne lagt inn er ord og begreper som voksne ler av og barna ikke får med seg, men jeg har ikke gjort det slik. Jeg har skrevet en fortelling som enten kan leses og forstås helt konkret, eller så kan den tolkes og da velger ofte de voksne å gjøre det. De voksne leser den gjerne som en bok om en sorgprosess. Handlingen i «Blodmånenatta» foregår i Bø i Vesterålen der Guros kone, Anne Mette, er fra.– Vi har hus der oppe, og er der så ofte vi kan. Jeg har en forkjærlighet for eventyrene og sagnfigurene derfra fordi de fungerer på så mange plan. «Blodmånenatta» er min oppfinnelse, men blodmånefesten er et sjeldent ord for festen som holdes den første dagen av blodmåneden. Det som vi i dag kaller Halloween. Tradisjonen handler om at veiene mellom denne verden og de andre verdenene da er mer åpne enn ellers.

Heltinne med stor H

I boka forteller Sibeko at Kaspara oppdager at draugen har noe med morens forsvinning å gjøre, og søker hjelp fra denne og andre underjordiske for å få henne tilbake igjen. – Hun lar seg ikke stanse av noe i hele verden. Hun er som de fleste heltinnene mine. Hun er en heltinne med stor H.

– En som kan alt?

– Åh, nei. I utgangspunktet kan hun ikke så mye. Hun er en helt vanlig tiåring som har hørt flere eventyr enn de fleste tiåringer. Stedet hun er fra i Vesterålen finnes, kirkegården bestemoren ligger på, er der. Ravnene holder til der, og draugen regjerer i dypet. Dette vet alle tiåringer i Vesterålen. Kaspara er helt vanlig inntil moren dør, og hun da bestemmer seg for at dette finner hun seg ikke i. Hun er modig, og hun gir seg ikke. Hun er dønn sta. Og hun lærer hvordan hun håndterer de forskjellige utfordringene etter hvert. Jeg ville skape en jente som Kaspara som viser at helt vanlige mennesker kan gjøre veldig uvanlige ting.

– Hvorfor ville du det?

– Fordi det er sant. Men jeg skriver ikke for å lære bort eller moralisere, jeg vil veldig gjerne skrive spennende historier fordi verden blir litt mer spennende av det.

– Blir leserne skremt av «Blodmånenatta»?

– Jeg vet at de blir det. Jeg har lest boka for ganske mange barn. De har rodd meg gjennom dette og vært veldig ærlige med sin tilbakemelding. Om de er stille eller opptatte med andre ting når jeg leser, gir jo det tydelig svar.

Kamppoet på Løkka

Før Sibeko ble forfatter på heltid denne vinteren, jobbet hun som lektor på Grünerløkka der hun fortsatt bor sammen med kona og sønnen. – Jeg elsker å være lærer, men måtte ta et valg. Jeg hadde ikke hatt ferie på lenge, samtidig har jeg familie og barn og har holdt et høyt tempo. I tillegg til å skrive bøker, reiser hun land og strand rundt for å konkurrere i kamppoesi som er en slags blanding av poesi, rap og standup. Hvem som vinner i «diktkonkurransen», avgjøres av responsen fra publikum som  måles av en desibelmåler  – De fleste jeg konkurrerer mot, skriver om kjærligheten og nærere ting. Å skrive en roman, er å arbeide for meg. Dikt er mer spontant. Jeg skriver om det jeg er opptatt av og mye politiske dikt. Dette er en arena for å få utløp for dette, for jeg er et politisk menneske som blir lett engasjert, sier Sibeko som tidligere har brukt engasjementet blant annet som nestleder i LLH. Hun skriver nå på en oppfølger om Kaspara samtidig som hun holder på med to andre bøker.

– Debutromanen din var en bok med en skeiv heltinne. Er det noe skeivt i «Blodmånenatta»?

– Jeg vil tro Kaspara er en god heltinne for alle små lesbianere, men i utgangspunktet lever hun helt streit. Hun bor på et lite, vanlig sted med heteroforeldre og besteforeldre. Men Kaspara er ekstremt kjønnsutypisk og historien blir skeivere etter hvert. Oppfølgeren vil nok også flytte henne mot et skeivere og mer fantastisk univers.

Kaspara på Litteraturhuset

Både unge og voksne kan stifte nærmere bekjentskap med Kaspara og forfatteren når Guro Sibeko besøker Litteraturhusets faste arrangement Tirsdagsbarn på Kafe Oslo. Det serveres barnevennlig mat fra kl 16.30 og det blir høytlesning fra kl 17.30.– Husk at også Oslobarn er utsatt for nøkk og huldre, og alvenes rike har mange portaler, også i byen. Også byunger trenger å lære hvordan de skal hanskes med de underjordiske, og bedre læremester enn Kaspara får de ikke! Tirsdagsbarn med Guro Sibeko, tirsdag 3. mai kl. 17.30, kr 80.Kafe Oslo, Litteraturhuset, Wergelandsveien 29.