På salgstoppen med homosex

Publisert

«Den skjønne linje» av Alan Hollinghurst, ligger nå på den skjønnlitterære bestselgerlista i Norge. – Men jeg har ikke følelsen av at boka er omfavnet av homomiljøet, sier Bookerpris-vinneren til Blikk Nett. Og det til tross for at bøkene hans handler mye om homosex, kokain og party. «Booker Won By Gay Sex», var en av overskriftene engelske aviser disket opp med da Alan Hollinghurst vant Bookerprisen i fjor høst. – Ja, hadde det bare vært så enkelt, sier prisvinneren selv. Ifølge ham selv er dette den minst «homo» boka han har skrevet. Men Hollinghursts bøker har alltid homofile karakterer og homofil tematikk. – Som homse faller det naturlig for meg og da ser jeg ingen grunn til å gå bort fra det. Ifølge Den norske Bokhandlerforenings salgsstatistikk lå «Den skjønne linje» på lista over de mest solgte skjønnlitterære bøkene i Norge i forrige uke. I boka følger leseren den unge homsen Nick fra 1983 mens han, foreløpig relativt ung og uskyldig, søker etter kjærlighet, tilhørighet, homosex og skjønnhet. Han debuterer uten kondom i en privat park med en gud av en svart mann og er intetanende om det enorme spøkelset aids som venter rett rundt hjørnet. Får som de fortjener – Du har sagt at du skriver «ikkeunnskyldene» om homoliv? – Da jeg begynte å skrive fantes det stort sett bare to typer litteratur som omhandlet homofili. Det var enten historien om den plagede og matrede som endte i elende og selvmord, eller så var det porno. Jeg syntes ingen av dem rettferdiggjorde homoliv. Jeg ble en av de første som tok homoer i litteraturen videre. Jeg har aldri sagt at jeg selv eller det jeg skriver, nødvendigvis er representativt for alle homoer. Ikke ønsker jeg å sette homoer i noe rosenrødt lys heller. Hollinghurst vil bare behandle karakterene sine som de fortjener og som man behandler karakterer i heterofil skjønnlittereatur. Bookers første «homovinner» – Når jeg går inn i en bokhandel regner jeg med å finne bøkene mine under homofil og lesbisk litteratur, men regner også med at den står sammen med annen skjønnlitteratur. Jeg er ikke en slik forfatter som steiler over betegnelsen «homoforfatter». Men det fine med prisen, er at jeg nå leses av mange flere. Da Hollinghurst fikk prisen, var det første gang en bok med utpreget «homofilt» innhold vant. – Men i begrunnelsen sa juryformannen, Chris Smith, at det ikke hadde noe med at innholdet var homo. Det finner jeg lite sannsynlig, men som en Englands tidligst profilerte politiske homoer, hadde Smith sikkert et behov for å markere at det ikke var en inhabil avgjørelse, sier Hollinghurst til Blikk Nett. Dizzy queens og Monolitten – Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra homomiljøet? –Jeg har ikke følelsen av at boka mi har blitt omfavnet av homomiljøet, hva nå enn det er. Det er vel sånn at det er for få dizzy queens som leser bøker. Av de tilbakemeldingene jeg har fått fra homofile lesere, så er det at de liker «The Spell» best. Det er vel den som er mest homo, mest eksplisitt og mest rå. Den er også min favoritt.