Postmoderne i sameland

.

Blikk møter Gjert Rognli (45) på utestedet Oslo Mekaniske Verksted og vi slår oss ned rundt et bord under et gammelt kart over Palestina. Ikke fordi den eldgamle konflikten står på agendaen i kunsten hans. Men det finnes likhetstrekk; Kulturkonflikter, overgrep og religion.

– Kunsten presset seg på meg i 2004, og jeg klarte ikke å stå i mot. Jeg bestemte meg for å ta tak i livet mitt og finne ut hvilke talenter jeg har. På samme tid som kunsten fant meg, oppdaget jeg min egen sjøsamiske bakgrunn. Det hadde aldri opptatt meg før. Jeg så på meg selv som osloenser og har aldri vært opptatt av bakgrunnen min, hjembygda og den lokale kulturen. Men etter at jeg ble eldre, vokste interessen for familiehistorie og bakgrunnen min fra Manndalen.

Hjembygda hans Manndalen er en sjøsamisk bygd i Kåfjord i Troms. Der vokste han opp sammen med to kompiser som også var homofile.

– Det var helt fantastisk ikke å være ensom homo i en liten bygd. Jeg ble likevel en seksuell flyktning og etter hvert dro jeg til Oslo for å finne meg en kjæreste og bra jobb. Men jeg har faktisk aldri opplevd diskriminering i Manndalen. Det henger sammen med at jeg er tøff. Jeg svarer for meg når det trengs. Samtidig menger jeg meg ikke med negative mennesker, bare de positive som gir meg energi. Jeg velger mennesker jeg omgås med omhu,

– Du er homse og same, men kaller deg for postmoderne, hva ligger i det?

– Jeg er norsk, jeg er samisk, jeg er finsk, svensk og russisk. Jeg er sjøsame og homo. Det betyr at jeg kan velge mellom mange identiteter.

.

Naken på vidda

Rognli drikker hvitvin og spiser oliven, og han snakker høyt. Veldig høyt. De fleste gjestene rundt oss får smakebiter av hva som omsider skal bli dette intervjuet. Han er engasjert og ler smittende mens han forteller om hvordan han blottlegger seg selv i kunsten sin.

– Jeg er nudist. Men før jeg ble det, var det en terskel jeg måtte over. Nå tenker jeg bare «herregud, en kuk er en kuk». Når jeg er naken i kunsten min så er det ikke fordi jeg vil lage erotikk, men om noen oppfatter det erotisk så kan ikke jeg styre det, sier han og viser fram et bilde fra serien «The Forgotten Place».

Bildet «Transparent Animal» viser en naken Rognli alene på vidda med kraniet av et reinsdyr på hodet. Nakenhet er altså uproblematisk for kunstkarrieren. Det samme har ikke homoseksualiteten vært.

– I begynnelsen var jeg redd for at det skulle skygge for kunsten, eller at jeg skulle bli stemplet som «homokunstner». Men jeg er ikke redd nå lenger. Jeg har jo laget kunstfilm med homotema og står åpent fram som homo overalt.

Filmen hans «The Spiritual Kiss» handler om volden som homofile samer blir utsatt for i sameland.

– Det er ikke bare den homofile som er utsatt. Familiemedlemmer blir også banket opp fordi de har en homofil bror eller søster.

.

Skeive sjamaner

Kortfilmen viser to menn kledd i samiske nasjonaldrakter som møtes i en skog og kysser og kjærtegner hverandre. Filmen tar oss med på en reise til tidligere tider hvor det var vanlig at sjamanene var feminine eller transvestitter. Sjamanene kledde seg gjerne i kvinneklær under sine ritualer.

– Sjamanen, som var toneangivende i sin tid og i sitt samfunn, hadde kanskje et utgangspunkt som misfit, som utstøtt, en som ikke passet inn eller som var nærmest ubrukelig til å fylle en rolle i sin tids samfunn.

– Ved siden av gaven eller kallet kunne også andre grunner gjøre at en person ble sjaman. Vedkommende kunne bære på fysiske eller psykiske handikap og dermed være uegnet som jeger, samler, mor, håndverker, kriger eller jordbruker. Sjamanrollen kunne også bli fristedet for den som ikke passet seksuelt inn i normen, som homser, lesber og transseksuelle, sier Rognli som føler han har en sentral rolle i vår tids fokus på homofile i den samiske kulturen.

Kunstnerlivet leves enn så lenge som singel, og på spørsmål om hva han selv synes er vakkert hos en mann blir han nesten svar skyldig.

– Det kan være så mangt. Han kan være ung eller gammel, glatt eller skrukkete. Så lenge han har en vakker personlighet og er god og snill, så er det viktigst. Det er klart, man ønsker seg jo en litt vakker gutt i livet. Jeg elsker jo skjønnhet.

.

Korsfestet skjære

I tida framover er Rognli aktuell med flere utstillinger. I mars vises «The Forgotten Place» på Kulturhuset i Tromsø, og i september deltar han på Chianciano International Art Award 2012 i Italia. Mottakelsen av kunsten hans internasjonalt har vært udelt positiv. I Karasjok var den todelt da Rognli viste utstillingen «The Forgotten Place» på Samisk Kunstnersenter i 2010. Utstillingsplakatene med bildet «Transparent Animal» ble revet ned med en gang.

– Jeg trodde det var kristenmoralister som rev dem ned, men så ble jeg fortalt at det var lokalungdommen som tok plakatene for å henge de på veggen hjemme. Ungdommene syntes bildet var rått - sånn sett markerer de et generasjonsskifte i den samiske kulturen.

Mens de unge digget bildene hans, var det mange voksne som marsjerte ut fra kunstsenteret i protest.

– Det som provoserte mest var et verk i serien hvor jeg korsfestet en skjære. Skjæra er fuglen sjamaner bruker for å reise til åndsriket for å stille de døde spørsmål. Korsfestelsen er en kommentar på hvordan kristendommen har stjålet religionen og troen fra den samiske kulturen.

Når det har stormet rundt kunstneren er det trygt å vite at noen alltid er der når han trenger det.

– Jeg har veldig tette familiebånd og snakker med moren min hver eneste dag. Familien min sier bare «kjør på!». Det har aldri vært noe problem, sier han og avslører at han har et nytt kunstprosjekt på gang som garantert vil få oppmerksomhet.

– Jeg hadde nylig en fotosession på Sognsvann her i Oslo hvor ingrediensene består av ståkuk og samedrakt. Det blir kunst som vil provosere sameland veldig.