Skeive filmer hele året

Publisert

Cinemateket i Oslo viser en skeiv film i måneden under headingen «Skeiv film» dette året. Januarfilmen er franske «Vinterhjerte» og i februar vises «Hamam – Det Tyrkiske Badet». I tillegg viser Cinemateket hele ti filmer av den homofile regissøren Derek Jarman i januar og februar. – Dette er filmer som kan ha en spesiell interesse for et skeivt publikum – og andre, skriver Cinemateket i sitt program. – Noen ganger vil filmene handle spesifikt om homofili, andre ganger kan det være klassikere, mens andre kan ha fått kultstatus på grunn av en skuespiller som er med, eller en bestemt scene, heter det videre. Cinemateket understreker at filmene under denne headingen alle er gode, severdige filmer. De oppfordrer også publikum om å foreslå filmer. Europride på forskudd Som en oppvarming før Europride i sommer har valget falt på to europeiske filmer. Trekantdramaet «Vinterhjerte» av Claude Sautet fra 1992 vises i midten av januar. Den handler om uforløste, innestengte følelser og hvor vanskelig det kan være å føle, eller la være å føle. – Da «Vinterhjerte» kom på norske kinoer, ble den heftig diskutert i en av kantinene ved Universitetet i Bergen. Noen mente å se den som en film om det å undertrykke sin homseksualitet, andre tolket hemmetheten mer generelt”, skriver Hege Jaer under overskriften «Lost in feeling» i programmet. Den italiensk/tyrkisk/spanske «Hamam – Det Tyrkiske Badet» av Ferzan Ozpetek tar over stafettpinnen i februar. Francesco er en jappete italiensk interiørarkitekt som har arvet sin tante i Instanbul. Blant annet arver han et tyrkisk bad. Han ønsker å kvitte seg med badet og innkassere noen kjappe penger, men han lar seg rive med av atmosfæren i det tradisjonelle badehuset, og er usikker på om han i det hele tatt skal reise hjem igjen til kone og karriere. Dagbladets Liv Jørgensen gav filmen terningkast 6 da den kom i 1997. Selvopptatt outsider Ti av Derek Jarmans produksjoner presenteres også i løpet av de gjenværende vintermånedene. Den homofile filmskaperen følte seg alltid satt utenfor av det heterofile samfunnet og har laget filmer som formidler hans egne tanker og følelser om den verden han levde i. Mange av filmene er også blitt til i ren protest. Da han skulle lage sin første langfilm har han uttalt at det var viktig for han og de involverte at de skulle lage en homoerotisk film. Resultatet ble Sebastine i 1976. – Denne holdningen – å være utenfor, men likevel ikke nødvendigvis ønske seg inn – kom til utrykk i alle hans filmer, som både opponerer mot et segregerende samfunn og feirer den friheten det er å stå fristilt, uten å måtte forholde seg til de konvensjoner som gjelder for dem «innenfor». Jarman argumenterte sterkt for behovet for å bruke filmen som et utrykksmiddel for personlige anskuelser, skriver Tom Hovinbøle i en lengre artikkel om Jarman i Cinematekets program. Programmet omfatter filmer fra hele hans karriere, fra Sebastine i 1976 helt frem til 1994 da Jarman døde av aids, 52 år gammel. I 1986 fikk han vite at han var hivsmittet, og året før han døde av aids fullførte han filmen «Blue», en slags oppsummering av livet hans, et filmatisk testamente. Siden han hadde blitt blind lot han filmen være ett eneste blått bilde. – Men – og det er derfor denne filmen må oppleves på kino – dette blå vil snart begynne å leve, på grunn av filmstrimmelens tekstur og kollasjen av stemmer, klanger og ord som gis via lydsporet, skriver Hege Jaer om filmen som vises i slutten av februar. Sex, sykdom, kunst og musikk Hans homofile legning, og senere også hivstatus, setter sitt preg på filmene. Dette kommer blant annet til syne i filmer som «The Last Of England» (1987) og «The Garden» (1990). Men også kunst og musikk er gennomgangstemaer. «Caravaggio» (1986) handler om den italienske maleren Merisi da Caravaggio som burde vært like kjent som Rembrandt. «Jubilee» (1977) handler om datidens høyst aktuelle fenomen punk. Og «Left To Our Own Devices» er en samling musikkvideoer Jarman laget blant annet for The Smiths, Pet Shop Boys, Bob Geldof, Suede og Patti Smith i perioden 1986-1993. «Glitterburg» (1994) er et minnealbum over Jarmans produksjoner satt sammen av filmskaperens svært selvbiografiske filmer på super 8 på 1970- og 80-tallet. Filmene er klipp fra hans arbeid men også fra arbeid på filmsettene, musikkvideoer og arrangementer han deltok på. Filmen ledsages av Brian Enos musikk. «Sebastian» Wam og Vennerød vil også presenteres grundig i vinter. Her vil blant annet filmen «Sebastian» (1995) vises. Det er en oppvekstskildring hvor Sebastians hemmelighet truer med å ødelegge den sammensveisede vennegjengens vennskap. Yoko Ono Yoko Ono vil også sette sitt preg på hovedstaden i de første månedene av 2005. John Lennons 72 år gamle enke som entret dance-listene med «Every Man Has A Man Who Loves Him» i fjor, en kritikk rettet mot Bush og hans homopolitikk, vil holde utstilling på Astrup Fearnley. Samtidig vil store plakater med hennes kunst settes opp rundt i byen, samt filmer og performances holdes på Cinemateket. Se Norsk Filminstitutts hjemmesider, www.nfi.no, eller Cinematekets trykte program for mer informasjon, fyldige omtaler av filmene og visningstider.