Skeivt på Brit Awards

Når årets Brit Awards går av stabelen onsdag 20. februar i London, kan mange av prisene gå til skeive artister, og artister som står opp for lhbt-rettigheter.

Publisert

Når årets Brit Awards går av stabelen onsdag 20. februar i London, kan mange av prisene gå til skeive artister, og artister som står opp for lhbt-rettigheter.

Brit Awards, en forkortelse for The British Record Industry Trust, er en årlig britisk musikkprisutdeling for populærmusikk. Prisen ble første gang delt ut i 1977. Blant de mestvinnende artister så langt er Robbie Williams som har vunnet hele femten priser, fire av dem med Take That. U2 og Annie Lennox har sju priser hver, sistnevnte vant to av dem med Eurythmics.

Årets utdeling i Londons O2 Arena ledes av komikeren Jake Whitehall, og på lista over de nominerte er det en rekke skeive artistene og lhbt-allierte.

I kategorien Best British Male er homofile Sam Smith nominert sammen med elektronika-pioneren Aphex Twin, samt det nye stjerneskuddet George Ezra. 26-år gamle Sam Smith har nok av utmerkelser hjemme, blant annet et kobbel Grammy-priser, og ikke minst en Oscar for Beste originale låt for James Bond-låta «Writing’s on the Wall» (2015).

I et intervju med Attitude i 2017 kom Smith ut også som genderqueer.

«Jeg vet ikke hva den korrekte betegnelsen er, men jeg føler at jeg er like mye kvinne som mann», sa Smith til Attitude.

Anne-Marie x 4

Britiske Anne-Marie (27) er nominert i hele fire kategorier, Best Female, British Single, British Artist Video og den prestisjetunge British Album for debutplata «Speak Your Mind».

Olly Alexander. Foto: Reidar Engesbak.
Olly Alexander. Foto: Reidar Engesbak.

Artisten har i intervjuer fortalt at hun dater både menn og kvinner, men at hun ikke er komfortabel med merkelappen «bifil».

«Jeg føler meg ikke bifil. Jeg blir bare betatt av folk jeg liker … Hvis vi skal være ærlige, gjør ikke alle det?», sa Anne-Marie i et intervju med The Line Of Best Fit.

Det var låta «Perfect» fra debutalbumet «Speak Your Mind» som satte fart på spekulasjoner rundt hennes seksuelle orientering. «And I’ll love who I want to love/’cause this love is gender-free», synger Anne-Marie på låta, og pressen plasserte henne umiddelbart i bifil-båsen.

«De misforsto hele poenget mitt. Jeg setter ikke merkelapper på meg selv, men så viser det seg at alle andre gjør det», sa Anne-Marie til Playboy.

Olly og Years & Years

I kategorien British Group finner vi bandet Years & Years, som konkurrerer mot Arctic Monkeys, Gorillaz, The 1975 og Little Mix.

Brockhampton. Foto: pressebilde.
Brockhampton. Foto: pressebilde.

Years & Years slapp sitt andre album, «Palo Santo», i juli i fjor. Første singel fra albumet var «Sanctify». I intervjuer har vokalist Olly Alexander fortalt at teksten handler om seksuelle erfaringer han har hatt med menn som identifiserer seg som heterofile.

Olly Alexander har i løpet av karrieren blitt en skeiv rollemodell for en ny queer generasjon og bruker plattformen han har til å snakke om skeive rettigheter.

«Jeg er veldig privilegert som kan bruke stemmen min til å snakke på vegne av mange som ikke har en stemme. Hvis man har en posisjon slik jeg har, så synes jeg man skal bruke det til noe bra. Det er et felles ansvar og jeg forsøker å ta min del av ansvaret», sa Olly Alexander da Blikk intervjuet han i august i fjor.

Skeiv hiphop

Amerikanske Brockhampton slåss om prisen International Group mot First Aid Kit, The Carters, Nile Rodgers and Chic og Twenty One Pilots.

Hiphop-gruppa Brockhampton om frontes av skeive Kevin Abstract, ble startet i 2015 og kalte seg selv «internetts første boy band». De slapp debutalbumet «Saturation» i 2017, men det var fjorårets «Iridescence» som virkelig satte fart på karrieren da det tok førsteplassen på Billboards albumliste.

Kevin Abstract hadde en artistkarriere også før Brockhampton, og har gitt ut to soloalbum. Det siste, «American Boyfriend: A Suburban Love Story», kom i 2016 og Abstract var også den gang åpent skeiv. I låta «Miserable America» rapper han om familie og homofobi: «My boyfriend saved me / My mother’s homophobic / I’m stuck in the closet / I’m so claustrophobic».

Svarer kritikerne

Samme tematikk følges opp også i låtene til Brockhampton. På «Junky» fra albumet «Saturation II» (2017), rapper Abstract: «I told my mom I was gay, why the fuck she ain’t listen?», og følger opp med tekstlinjer som: «Is it homophobic to only hook up with straight n****s?/You know like closet n****s, masc-type?»

I samme låt svarer han kritikere som spør hvorfor han alltid må rappe om at han er homo: «'Cause not enough n****s rap and be gay/Where I come from, n****s get called ‘faggot’ and killed/So I’ma get head from a n**** right here/And they can come and cut my head off and/And my legs off and/And I’ma still be a boss ’til my head gone, yeah», er svaret fra Kevin Abstract og Brockhampton.