Med den nye plata «Night Works» har Scissor Sisters tatt steget fra «The Wizard of Oz»-aktige fantasiverden og inn i et spennende univers à la Sodoma og Gomorra. Når du velger å kalle bandet ditt Dead Lesbian and the Fibrillating Scissor Sisters, er kanskje ikke ambisjonen verdensherredømme. Men for kompisene Jake Shears og Babydaddy var det absolutt et mål. De fikk med seg Ana Matronic og Del Marquis, kuttet navnet ned til kun Scissor Sisters, som er et slanguttrykk for lesbesex, og kastet seg ut på scenen. De startet karrieren i det små i 2002. Veien fra New Yorks hustler-klubber og queer-kabaretscener har vært lang. Bandets første utgivelse var «Comfortably Numb» i 2002, en cover av Pink Floyd-klassikeren som ble presset på 12" vinyl og gitt til djs. Snart begynte snøballen å rulle. Det store gjennombruddet kom to år senere med den selvtitulerte debutplata. Europa falt fort for søstrenes magiske eventyrblanding med klare referanser til artister som Bee Gees, KC and the Sunshine Band, Duran Duran, Supertramp og Queen. Til og med indiefolket ville ha en dose av søstrenes glitter. Dermed ble Scissor Sisters de nye yndlingene på rockefestivaler verden over. Bandets oppfølger, «Ta-Dah» kom i 2006, og med den ble en av bandets store drømmer oppfylt, et samarbeid med Elton John: «I Don't Feel Like Dancing».
Morsomme farer
Blikk Nett tok en prat med Scott Hoffman, bedre kjent som Babydaddy, om den nye plata som slippes samtidig med de mange pride-feiringene verden over nå i juni.– Vi er veldig stolt av denne plata. Den har blitt et veldig konseptuelt og solid stykke musikk. Vi ville at det skulle bli en opplevelse og en reise, sier Babydaddy, men blir straks mer tilbakeholden når Blikk begynner å grave i konseptet. – Det er et konsept, men jeg har ikke lyst å gi noen fasit, eller å ta bort det den enkelte lytter vil komme til å finne selv i plata. Men selve tittelen «Night Work» sier jo det meste, sier han og letter litt på sløret likevel. – Det vi hadde i tankene da vi gikk i studio var nattelivet. Scissor Sisters har jo gjort en karriere av å være nattarbeidere. Det finnes så mange mennesker som jobber og lever om natten, og det påvirker dem jo. Det er også mye hedonisme forbundet med visse deler av livet som eksisterer om natta. Det kan vi skrive under på. Det er mye moro, men også mange farer.
– Etter å ha hørt gjennom «Night Works» kan det virke som at Scissor Sisters har tatt et langt steg fra sine tidligere «The Wizard of Oz»-aktige fantasiverden og inn i et spennende univers ala Sodoma og Gomorra?
– Ha ha ha! Det var en glimrende beskrivelse. Den skal jeg jaggu bruke selv.
En vovet Ian McKellen
Apropos Sodoma og Gomorra, så avsluttes plata med låta «Invisible Light» hvor det kjente engelske homoikonet Ian McKellen messer en ganske så vovet tekst:«Babylon, where bricks of mortared diamonds and power. Sailors lust and swagger blazing in the moons beam. Whose laser gaze penetrates the sparkling theatre of excess and strobed lights. Painted whores, sexual gladiators, fiercely old party children all wake from their slumber to debut the bacchanal. Come to the light, into the light, the invisible light».
– Hvordan kom samarbeidet med skuespilleren Ian McKellen i stand?
– Vi satt i studio og pønsket ut en storslagen slutt på plata og da vi var i gang med «Invisible Light», trengte vi en passende slutt på låta. Den er ganske episk og har et langt mellomspill hvor vi følte at vi trengte noe ekstra og navnet til McKellen kom opp. I løpet av bare noen dager var vi i kontakt med han, og dro til teateret hans med en opptaker. Han passer perfekt inn i den modige, storslagne og selvsikre stemningen vi har skapt på «Night Works». Det er mye kitsj og camp forbundet med Scissor Sisters, men likevel har de aldri blitt avskrevet som et homoband uten substans. De har heller ikke brukt energi på å skjule hvem de er.– Vi er tre homser i bandet, og vi har snakket åpent om oss selv fra begynnelsen. Dermed fikk vi snakke om det vi ville snakke om: musikken vår. De fleste artister som havner i skandaler er de som prøver å skjule hvem de er. Scissor Sisters har ingen hemmeligheter. Ikke på det området i hvert fall, sier Babydaddy lattermildt.
Sensur og mannerumper
Mange artister opplever at det er selve platebransjen som står i veien når det gjelder å kunne uttrykke seg selv, ærlig og åpent. Som om publikum skulle måtte skånes.– Plateselskapet vårt har nok forsøkt å få oss til å tone ned det seksuelle. Men det har aldri vært på grunn av homoaspektet. Det handler mer om hvor salgbar man er. Men de har aldri lyktes. Platecoveret til «Night Works» er et godt eksempel på det. Coveret som prydes av en stram mannerumpe i tettsittende tights, er tatt av den anerkjente skeive fotografen Robert Mapplethorp.– Plateselskapet godtok coverideen vår, sier Babydaddy stolt. – Selv om det nok betyr at vi blir sensurert av enkelte store butikkjeder i USA I så fall vil ikke det være første gangen.– Wal-Mart-kjeden fikk vi problemer med både på debutplata og oppfølgeren «Ta-Dah». De mente språket i tekstene våre var upassende, sier Babydaddy.
– Det gjorde det kanskje ikke lettere at «Bel Ami»-pornostjernen Lukas Ridgeston var covermodell på singelen «She's My Man»?
– Nei, det er helt sikkert. Og låter med titler som «Tits On The Radio», gjør det også vanskelig. Men jeg klandrer dem ikke. Det er tydelig at deres regler om god smak går på tvers av våre. Sånn er det bare.
Søstrenes smeltedigel
Det nye materialet er fortsatt dansbart, og det finnes spor av referanser tilbake til kilder som eurodisco og italodisco a l a Giorgio Moroder. Lydbildet er sydd sammen med god hjelp av stjerneprodusenten Stuart Price. Smeltedigel er et uttrykk som også kan brukes om fansen til Scissor Sisters.– De er alle typer mennesker, fra yngre kids og studenter til mødre og alt annet som finnes i mellom. Et ganske crazy utvalg, slår Babydaddy fast og prøver å forklare hva han tror er bandets appell. – Musikken vår er veldig ærlig og vi er så lite tilbakeholdne på hvem vi er, så vi får stadig vekk høre historier fra fansen om deres personlige opplevelser knyttet til låtene våre. Som så mange andre brukte Babydaddy selv musikken som en flukt i tenårene.– Jeg elsket musikk og brukte det til å skape en fantasiverden. Det er sterkt å tenke på at fansen gjør det samme med musikken til Scissor Sisters.
– Hvilke artister og band inspirerte deg da du var ung?
– Alt fra Mötley Crüe til Nirvana og Alice in Chains. Jeg elsket også Nine Inch Nails, Radiohead og Aphex Twin. Alt som var originalt og spennende. Sånn sett er jeg nok litt europeisk av natur; jeg bryr meg ikke om sjangere. Bra musikk er bra musikk.
«Night Works» slippes 28. juni.Fredag 18. juni spiller Scissor Sisters på VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen.Torsdag 15. juli er de tilbake for å spille på Kontraskjæret under Oslo Live Festival 2010.
