– I Norge finnes det over ti forskjellige litteraturtidsskrifter, men da vi starta opp MELK i fjor, fantes det ikke et eneste skeivt kulturtidsskrift.

Martine Næss Johansen og Anna Nafstad slapp første utgave av MELK i juni i fjor. Redaktørduoen ønsker å belyse områder hvor mediene ikke strekker til.
– Vi vil synliggjøre og formidle underrepresenterte perspektiver innen lhbtiq-historien. Mediene skriver mye om det juridiske og medisinske som har en aktualitetsknagg. Vår oppgave er å gå i dybden av den skeive kulturen, ikke å produsere nyheter. Det er viktig å kjenne historien sin og sette den inn i en kontekst, sier Næss Johansen.

Frivillighetsprosjekt
Hele 24 bidragsytere har bidratt til den andre utgaven av MELK, som utforsker temaet «overskridelser.»
– Vi tar utgangspunkt i vårt eget samfunn og går dypere inn i overskridelser av forskjellige slag, både med tanke på kjønn og normer. Vi ønsker å spisse tematikken for hver utgave fremover. Temaet for neste nummer er allerede klart, sier medredaktør Anna Nafstad.
Selv om MELK nå mottar støtte fra Kulturrådet til å gi ut fire utgaver i 2017, er tidsskriftet et rent frivillighetsprosjekt som ifølge redaktørene krever 200 prosent jobbing når det står på som verst. Forskere, aktivister, kunstnere, forfattere og skribenter av alle slag jobber frivillig for MELK.

– Det er et massivt ulønnet samarbeidsprosjekt, og vi er heldige som har fått med oss så flinke folk. I denne utgaven bidrar blant andre kunstnerne Marius Pålerud og Thomas Holme, og forfatterne Maria Kjos Fonn og Morten Borgersen. Vi er avhengige av kulturell aktivisme og opplever at folk gjerne stiller opp når vi spør. Det er inspirerende at så mange sier ja til å stille opp for oss. Det trenger vi, sier Nafstad.

«Skeiv morsmelkerstatning»
Bare det å peke på at det finnes en skeiv kulturhistorie er viktig, mener MELK-redaktørene.
– Undergrunnskulturen vår, skeive kvinner og etniske minoriteter i en skeiv kulturkontekst må opp og fram. Fokuset vårt er queerfeministisk, sier Næss Johansen.

I tillegg til det rent innholdsmessige jobber redaktørene mye med det visuelle, slik at MELK også blir en «kunstblekke.» Næss Johansen og Nafstad forteller at det er flere grunner til at de har valgt å kalle tidsskriftet MELK.
– I Norge er melk et veldig normativt ord. Det liker vi å bare «smacke» på et skeivt kulturtidsskrift. Melk er så mye. Råmelk, mandelmelk, helmelk … De fleste skeive vokser ikke opp i et hjem hvor de lærer om skeiv kultur. Vi kan være en slags skeiv morsmelkerstatning. Samtidig er det noe veldig estetisk over det, sier Anna Nafstad.

Kulturell tolkning
Selv om redaktørene i MELK ikke nødvendigvis tenker aktualitet når de jobber med tidsskriftet, er det likevel viktig for dem å se kulturen i sammenheng med strømningene i samfunnet i dag.
– Vi skal gi plass til stemmer som har større utfordringer med å bli hørt. Rettighetene og rommene til skeive minoriteter skrenkes inn i dag og det må vi prøve å tolke kulturelt, sier Næss Johansen. Hun legger til at det i Berlin i dag florerer av utelivssteder og kafeer for skeive kvinner, mens vi her i Norge ikke lenger har et eneste utested som er bare for kvinner. – Hva skyldes dette? Det er spørsmål som vi ønsker å utforske videre, tilføyer Nafstad.
– Etter hvert håper vi å kunne samarbeide med medier og organisasjoner også, men vi vil holde på uavhengigheten vår, utdyper Næss Johansen.

Ny abonnementsordning
Ved siden av redaktørjobben i MELK jobber Næss Johansen som forfatter, frilansjournalist og slampoet. Nafstad er kunsthistoriker og arbeider fulltid ved Ibsenmuseet. Målet fremover er å gi ut de fire planlagte utgavene i 2017 og klare å holde tidsskriftet i live over tid.
– Hvis vi fortsetter å bruke like mye tid på å søke om midler som på å produsere, så går det ikke. Så lenge vi har nok midler til å fremme at det blir skapt mer skeiv kultur, så er vi fornøyde, sier Næss Johansen.

Per i dag er det mulig å kjøpe tidsskriftet fysisk to steder i Oslo, i bokhandelen Eldorado på Youngstorget og i secondhandbutikken Ny York Vintage på Grünerløkka. MELK har nettopp fått på plass en abonnementsordning, og redaktørene håper at de som ønsker å ivareta den skeive kulturhistorien tegner abonnement.
– Ved å abonnere sørger man for at vi kan fortsette å eksistere også til neste år, sier Martine Næss Johansen.

Mer info: melkmag.com