Kari Merete Fevang anbefaler svevende musikk. – Gå på fortellerkafe på Asylet på Grønland i Oslo. Det er så viktig at vi tar vare på fortellertradisjonene våre. Muntlig fortelling er en egen kunstform som fortjener mer oppmerksomhet. Det er nært, ekte, inkluderende og levende. Få også med dere First Aid Kit konserten på Sentrum Scene 21. februar. Jeg fikk gleden av å oppleve de for første gang i november, og det var en deilig opplevelse. FAK lager musikk som jeg tror er lett å like, med en form og tekster som lett får deg til å drømme og kanskje til og med sveve litt. – og så håper jeg det er mange som tar seg en tur innom Det Norske Teatret i år. De feirer nemlig 100-års jubileum og skal visst starte med blant annet en oppsetning av Bibelen. Det tror jeg kan bli meget interessant... spesielt med tanke på at det er en seks timers forestilling hvor Stein Winge drar i spakene... Kari Merete Fevang er utdannet skuespiller, og etter å ha blitt inspirert av kabaretlivet i USA, startet hun jakten på skeive kabaretgrupper i hjemlandet. Til slutt fant den nedlagte CabaRosa, og begynte jobben med å få liv i gruppa igjen. Nå er Kari Merete Fevang fungerende leder for Nye CabaRosa som holder audition i LLH Oslo og Akershus sine lokaler mandag 28. januar kl. 18. Der er det klart for teaterleker, improvisasjon og en løssluppen audition for alle interesserte. Nye Cabarosa vil fortsette homokampen, for selv om mange lever gode homoliv i dag, og det er mindre fordommer og diskriminering enn tidligere, vil Nye Cabarosa ta opp ulike utfordringer i homolivet med en homoristisk tilnærming.
– Hvilken kultur er du mest glad i?
– Det er nok teatret og scenekunsten. Dette er direkte kommunikasjon, mennesket, kropp og spenning. Alt kan skje i møtet mellom scene og sal. Alt er her og nå. Det eksploderer gjerne oftere enn det kollapser i møtet mellom mennesker. Akkurat de eksplosjonene er veldig verdifulle.
– Hva er homokultur for deg?
– Hehe ... ja hva er homokultur, egentlig? Skakke båtturer og alskens skeive festivaler ..?Jeg bruker ikke det begrepet selv. Jeg opplever kultur som et meget vidt begrep, og her vil jeg si at jeg personlig ikke skiller homokultur fra hetero(?)-kultur eller andre kulturbegreper. Jeg har ikke behov for oppdeling eller skille her.
– Hva er din beste og verste kulturopplevelse?
– Åh, her er det virkelig vanskelig å velge... Den beste kulturopplevelsen får jeg når jeg reiser og opplever andre kulturer. Deres språk, måte å leve på og deres tradisjoner. Av kulturbegivenheter enkeltvis må jeg nevne Which Witch på Slottsfjellet! Legendarisk. Jeg har vært Dollie-fan ever since... haha.. Av nyere kulturopplevelser må John Gabriel Borkman på Nationaltheatret (2004) i regi av Sebastian Hartmann nevnes. De eksperimenterte med direkte og vanvittig bra kameraføring, både på og bak scenen. Nerven hos samtlige skuespillere gjennom hele stykket gjorde at dette er en oppsetning som står som en av de sterkeste for meg. I 2009 fikk jeg oppleve Tina Turner i Telenor Arena. Som liten danset jeg mye til musikken hennes, og det er utrolig at en dame på over 70 år har en så kraftfull stemme... for ikke å snakke om stram rumpe! Fantastisk. – Jeg har vel ikke hatt så mange dårlige kulturopplevelser, heldigvis, men det var en gang da jeg ble med min blodfanvenninne på Kaizer Orchestra konsert i 2007. Hun overbeviste meg om at bildet de la ut for auksjon før forestilling, ikke virkelig skulle selges, men at det hele var et spill for galleriet. Hun var likevel bestemt på å by høyeste bud for dette bildet. Jeg satte i gang å by for henne, og vi endte til slutt opp med å vinne budrunden på 8.000 kroner. Etter forestilling ble vi dratt bak scenen av sikkerhetsvakter og kastet i armene på disse gutta som sa at vi kunne få avslag. Halv pris til og med, men betale måtte vi. Jeg var ikke veldig fornøyd da jeg trasket ut for å ta ut 4.000 kroner til min venninne. Hun var en fattig studine. Slik fikk hun fornøyd et lite, hvitt maleri med hele tre streker.
