Ellen Frøysaa anbefaler thrillertoner.

– Lytt til Anne Lorenzens musikk, spesielt skiva «Krim». Dette er elektronisk klang vevd inn i hypnotiske strykerarrangementer. Nærværende sang og kjølig distansert pop. På plata «Krim» utforsker Lorentzen krimlitteraturens musikalske potensial. Plata er en perle av en produksjon med norskspråklig vokal. Jeg vil også anbefale Lisa Dillans konserter og skiver, spesielt «Quite quite». I februar i fjor ga duoen Lisa Dillan og Asbjørn Lerheim ut plata «Love me Tender – the Quiet Quiet way». Plata har fått strålende anmeldelser og høye terningkast i både inn- og utland. I tillegg bør alle få med seg Amina Bechs utstillingsåpning 2. mars på Galleri Ramfjord. Amina Bech stiller ut fotografier, og The Hungry Hearts Pin-Up Performance Band deltar på åpningen. Alt dette er bra saker laget av bra folk. Bra folk finner du også på «Prøverøret» på utestedet Dattera Til Hagen. Hver onsdag tester komikere sitt nye standupmateriale her, og stand up komiker Sofie Frøysaa står på scenen 6. mars. Dette blir en spennende kveld hvor alt kan skje.

Ellen Frøysaa er selv billedkunstner med maleri og keramikk som spesialfelt. Hun er også med i pin-up performance bandet The Hungry Hearts. 7. mars åpner utstillingen «Familiealbum» på Galleri BI-Z i Kristiansander, hvor Frøysaa stiller ut i underkant av 20 malerier. Ellen Frøysaa tar her utgangspunkt i egne, venners og bekjentes familiebilder fra deres oppvekst på 70-tallet, med både første skoledag, 17. mai, jul og familieutflukter. Disse maleriene er både beskrivende for hennes egen barndom, men kunstneren vil også vise familiekulturen og familieforholdene som er gjenkjennelig for så mange andre. Utstillingen står til 24. mars.

– Hvilken kultur er du mest glad i?

– Å stille kultur opp mot hverandre er helt umulig. Du kan ikke velge mellom vann og brød…

– Hva er homokultur for deg?

– Homokultur er når jeg står på scenen i min rosa kjole sammen med de andre i The Hungry Hearts og synger «In Your Face» på åpningskonserten av International Eressos Womens festival på Lesvos.

– Hva er din beste kulturopplevelse?

– Mitt beste kulturminne må være da jeg som tiåring var på familietur til Skagen i Danmark. I min familie var det glissent med kulturinnslag. Det gikk mer i kirkekaffe og bønnemøter. Men i Skagen rota vi oss bort og ramla inn på Skagen Museum. Jeg husker at Skagenmalernes malerier nesten slo meg i bakken. Det var det vakreste jeg hadde sett. Det var denne sommeren jeg bestemte meg for å bli kunstner.

– Og den verste?

– Mitt verste kulturminne må være da jeg som 16-åring var på kino. Jeg tror filmen var australsk og hette noe slikt som Naturens hevn…Et par med ekteskapsproblemer dro på camping ute i bushen. Paret viste ikke respekt for naturen. De forsøplet og spilte høy musikk. Dermed hevnet naturen seg. Unaturlige ting skjedde, og dyrene angrep dem. Det jeg hang meg opp i, var at dama avviste mannen som ville ha sex. Hun foretrakk å ligge inne i campingvogna og titte på bilder av andre kvinner. Jeg tolket filmen slik at naturen hevnet seg på hennes unaturlige lyster. Jeg var på denne tiden i et strengt kristent miljø hvor homofili var en av de verste syndene, og jeg husker at jeg ble fysisk dårlig. Jeg måtte løpe ut av kinosalen for å kaste opp.