Kulturtipset

Nils Pedersen anbefaler Queer Ball. – Jeg anbefaler Queer Ball i Rosenkranzgate 8. lørdag16. mars. Queer løseriver seg fra tradisjonelle heteronormative kjønnsroller innen dans og bryter med forestillingen om pardans som en sak mellom menn og kvinner. Queer utfordrer forestillingen om hva det vil si å føre og å følge, og queerdansere skifter ofte rolle i løpet av dansen. Her er det også helt greit om det er uklart hvem som fører. Denne lørdagen arrangeres Queer Ball med både tango, folkedans og disko, og det hele starter klokka 20. Dj for kvelden er Johannes Holm, og her kommer det til å bli mye bra musikk og god stemning. Samtidig får du beveget kroppen og sjansen til å møte mange hyggelige folk. Alle er velkomne uavhengig av danseerfaring Nils Pedersen er billedkunster, og han er denne helgen aktuell med utstillingen «in transition». 15. – 17. mars stiller Pedersen ut sine bilder i krypten i Kulturkirken Jacob. Utstillingen refererer til rommet mellom det synlige og usynlige og mellom mikro og makro. Dette er abstrahert figurasjon i form av malerier på lerret, papir og fotoprint på aluminium. Kunstneren har de siste 15 årene hatt mer enn 20 separatutstillinger i inn- og utland.

– Hvilken kultur er du mest glad i?

– Kunstutstillinger. De gir meg så mye både følelsesmessig og visuelt.

– Hva er homokultur for deg?

– Homokultur er alle kunstarter der homofiles liv og vilkår blir presentert og gitt en plass i samfunnet. Dette på en måte som enten kan provosere eller som kan føre til større forståelse av den subkulturen som vi ennå representerer.

– Hva er din beste kulturopplevelse?

– Det var i Auckland, New Zealand. Jeg så et danseteater fra Paris som jeg tror het DeDalle. De danset regissørens drømmer på en fantastisk og surrealistisk måte. Forestillingen var stykkevis og delt, nesten som et abstrakt maleri. I tillegg var det med flott, suggererende musikk. Denne opplevelsen skjedde i år 2000, og den sitter godt på netthinnen ennå.

– Og hva er din verste kulturopplevelse?

– Min verste kulturopplevelse var en maleriutstilling i Chennai i India. Jeg var der i 2004, og det var en indisk kunstner som stilte ut verkene sine. Disse maleriene talte overhodet ikke til meg, og det var en merkelig opplevelse. Jeg tror selvsagt at det hadde noe med kulturforskjeller og forventninger å gjøre, men av denne utstillingen ble jeg ble bare tom og forvirret.