– Få med dere konsert med Valkyrien Allstars på Parkteatret i november, sier Linda Klakken.

– Gruppen jobber med nytt stoff nå, så de gir nok ikke så mange konserter fremover. Jeg har ikke hørt mye på folkemusikk tidligere, men det jeg liker så godt med Valkyrien Allstars er at de drar inn andre sjangre, så det blir nyskapende. Så er jeg glad i tekstene, Tuva er en god låtskriver og jævlig flink til å synge. Alle musikerne er dyktige.

Linda Klakken (født 1979 i Ålesund) er forfatter. I høst debuterte hun skjønnlitterært med diktsamlingen «Mamma, kone, slave» som er både kampskrift og en kjærlighetserklæring. Om og til det skeive livet i streite Norge. I 2010 utga hun «Den siste beatpoeten», som bygger på en reise til USA og hennes møte med beatpoeten Lawrence Ferlinghetti. Klakken er tidligere elev ved skrivekunstakademiet i Hordaland og mottok i 2006 Nordisk Ministerråds forfatterstipend i Gøteborg. Hun har publisert tekster i Dagbladet, Klassekampen, Spelemannsbladet og Vinduet. I 2009 stod hun bak «Bokløftet 09», en litterær innsamlingsaksjon til kreftsaken.

– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– En kombinasjon av enten øl og litteratur eller mat og musikk. Jeg var på en ni-retters middag med Anne Grete Preus på Litteraturhuset, hvor hun også fortalte om låtskrivingsprosessen. Hun har jo jubileum som artist, og dette var et bra arrangement av Litteraturhuset.

– Hva er homokultur for deg?
– For meg er det positivt ladet. Homokultur er to-delt. Det har en politisk klang, men jeg tenker også på en tradisjon som jeg er stolt å være en del av. Jeg har stor beundring for de som har tråkket opp løypa før oss og er glad for å være del av en så øm, bråkete, varm og raus familie.

– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Jeg liker å gjøre ting på feil tid, som å drikke øl på formiddagen og å gå på formiddagskino. Nylig så jeg «Frances Ha», en s/h-film fra New York om en jente som strever med å finne ut hvor hun hører hjemme. Hun leter etter tilhørighet. Favorittscenen min er når hun drar til Paris, bare for å bli sittende helt passiv i en leilighet. Tidenes antiklimaks.

– Hva er din verste kulturopplevelse?
– Se og Hør.