– Jeg er veldig spent på «Hushjelpene» av Jean Genet som har premiere på Nationaltheatret 8. mars. – Genet er jo en fantastisk forfatter! Dessuten ville han opprinnelig at de to hushjelpene skulle spilles av menn. Og det ønsket får han nå oppfylt på Nationaltheatret. Alan Lucien Øyen er koreograf, dramaturg og regissør og utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han leder dansekompaniet Winter Guests og er huskoreograf ved Den Norske Opera & Ballett, sammen med Jo Strømgren. Øyen kommer fra Bergen og begynte sin karriere som danser ved kompaniet Carte Blanche. Han er kjent for sine sjangeroverskridende verk, der han blander dans, film og teater. Øyens prisbelønte «... and Carolyn» skal nå på turné med Riksteatret, i forestillingen Trippel Dose Dans, der han er en av tre koreografer. I «... and Carolyn» lager han en fengslende vakker duo med utgangspunkt i et musikksitat fra filmen «American Beauty».
– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– Jeg elsker film, teater og dans og leter etter opplevelser som "beveger" meg. Det kan også være på konsert eller når jeg hører forfattere lese fra bøkene sine. Jeg pleier å si at jeg er litt gammeldags. Når jeg setter meg i salen ønsker jeg å få oppleve en renselse - jeg vil le og jeg vil gråte. Jeg forsøker å skape det samme for mitt publikum med mine forestillinger.
– Hva er homokultur for deg?
– Utrolig vanskelig å definere. Det kan jo være så mangt - vi har så mange subkulturer underlagt også. Det er i hvertfall et sted der det er alt annet enn unormalt å være homoseksuell. Hvilket ikke er Russland... Det er kanskje en myte at homofile er spesielt opptatt av kultur, men vi er i hvert fall godt representert i kunsten. Bjarne Melgaard er homokultur, og ballett - jeg liker begge deler godt.
– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Robert Lepages forestilling «The far side of the moon» ved festspillene i Bergen i 2002 var helt fantastisk teater - han er min store belt. Eller for å være politisk, å stå på scenen med min egen forestillingen FLAWED i Russland sist november... Dette er en forestilling jeg laget for mitt eget ensemble Winter Guests og den har mye queer tematikk. Dét var en heftig og viktig opplevelse!
– Hva er din verste kulturopplevelse?
– Å, dét er ofte det. Så mye fryktelig scenekunst. Det er nesten det verste, det blir så demonstrativt når man går før tiden. På utstilling kan du bare snu idet du kommer inn.
