– Christopher Nielsens utstilling «Misfornøyelsesparken» som åpnet på Høvikodden på torsdag blir en dristig og annerledes utstilling, som Henie-Onstadsenterets kurator sier. – Nielsen er en mangesidig kunstner som satiriserer vår samtid fra outsidernes synsvinkel. Han er tegneserietegner, dramatiker, billedkunstner og animasjonsfilmskaper. Jeg tror også at utstillingen blir full av besk humor og satire, forhåpentligvis på «the establishment’s» bekostning, sier Olav André Manum.Manum er frilansjournalist, oversetter og forfatter. I 2010 ga han ut boka «Kjærlighet, kunnskap og kondom, den hivpolitiske kampen i Norge.– Det andre tipset for denne helgen er møtet med den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainana på søndag kveld på Litteraturhuset. Wainana er en utrolig spennende og bokstavelig talt fargerik forfatter som satiriserer vestens forhold til Afrika. Dessuten har han nettopp kommet ut som homofil i hjemlandet og vil sikkert ha mye å si om den saken. Har du ikke tid, så les bøkene hans, da vel, oppfordrer Manum.
– Hvilke type kulturuttrykk er du mest glad i?
– For meg er det først og fremst tre kulturuttrykk som gjelder, litteratur, musikk og film og i den rekkefølgen, med hovedtrykk på førstnevnte. Når jeg er i det pretensiøse hjørnet pleier jeg å si at jeg synes det er fantastisk med film og musikk og at jeg ikke ville leve uten. Men litteratur er som å puste. Jeg overlever ikke lenge uten. Men så leser jeg også en del bøker i året.
– Hva betyr homokultur for deg?
– Vanskelig å si helt presist hva dette er, men elementer jeg setter pris på er skildringer av lhbt-folks kjærlighet og levekår samt at disse kulturuttrykkene får frem verdien av minoriteter, blant annet at vi ser forhold som de med definisjonsmakten ikke ser. Det er en ressurs for endring. Et godt eksempel er den sørafrikanske forfatteren Damon Galgut’s glimrende roman om den britiske homofile forfatteren E.M. Forster. Romanen heter Arctic Summer.
– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Umulig å svare på. Men i et utvidet kulturbegrep kan jeg si: Å flytte til Sør-Afrika (hvor vi bodde i to år). Det var en sammenhengende og vanvittig læreprosess om en kultur og historie som ligger utrolig langt fra vår egen, og som likevel i kjernepunktene ligger tett på det beste i vår.
– Og din verste?
– Den er jeg forskånet fra å huske.
