– I anledning transminnedagen 20. november synes jeg den nye svenske filmhiten «Nånting måste gå sönder» er verdt å få med seg. Den handler om å utfordre forventninger, normer og seg selv, noe vi alle burde tenke mer over. Ikke glem T i LHBT! understreker Monica Aasen. – Det er en sår og vakker film, se den! Forventninger og normer vi må forholde oss til er utfordrende for alle, ingen passer vel egentlig inn i samme bås? Ja til kjønnsmangfold. Filminteresserte vil jeg også definitivt anbefale andre filmer av regissøren Ester Martin Bergsmark, sier Aasen.Monica Aasen er fulltidsfeminist, frilanser innenfor tv og film, programleder i MOR DI på Radiorakel og DJ MOR DI/Frk Aasen. Fredag 14. november spiller hun sine skeive favoritter på arrangementet på Taxi Take Away når Aasen og Oslo Queers Kaja Glenne Lund inviterer til «Guilty Queer Pleasures». DJ Frk Aasen er denne kvelden med i DJ Pleasure Crew sammen med DJ Rudy og DJ Shishmish. Også publikum oppfordres til å ta med sine favorittlåter på cd.
– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– Holdning over underholdning! Jeg er mest glad i kultur med mening, folk som vil noe, si noe eller vise frem noe. Jeg er jo såklart litt over gjennomsnittlig musikkinteressert og prøver å få med meg digge konserter, særlig i regi av bookingkollektivet Femme Brutal. Da blir det alltid dansing. Utover det er jeg en liten snobb inni meg og elsker å være i operaen! Konseptet svær og dramatisk musikk kombinert med svær og dramatisk dans er en vinner for meg. Jeg er også skikkelig god på å ligge på sofaen og se på film, det trenger ikke engang være av god kvalitet, det holder med bra soundtrack eller i det minste fine farger. Summen må vel bli at jeg er en slags altetende pk-feminist som elsker å riste på rumpa?
– Hva er skeiv kultur for deg?
– Det er vanskelig å definere hva skeiv kultur er for meg, det er så mangfoldig. Alt fra Dollie De Luxe på Jukeboxen i kjelleren på London, med tilhørende glitter, dansing og praktfulle moves til søndagskaffe på Oslo Mekaniske Verksted. Skeiv kultur er vel hvor vi skeivinger gjør kultur, og det avhenger av hva vi liker, så det er heldigvis masse forskjellig. Forresten synes jeg at små “heterosteder” kan gjøres om til skeive kultursalonger på et blunk, Wenches i Gamlebyen for eksempel, for et festlig lokale! La oss ta over flere streitingsteder og bare lage kultur da folkens!
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– Min aller beste kulturopplevelse er faktisk en av de første datene jeg og kjæresten var på. Først var vi i operaen og hørte symfoniorkesteret være grandiose og dramatiske, før vi stakk på Blitz på en deilig pønkekonsert. Rett og slett magisk! Jeg elsker det når jeg slipper å begrense meg selv til hva andre (og jeg selv) forventer og bare kan være meg selv. Mulig at det var en utspekulert og planlagt date fra kjærestens side, men steike som den traff! Mer motsetninger og mindre forventninger takk! (bandet husker jeg ikke hva het, jeg var så opptatt med å kline)
– Hva har vært din verste kulturopplevelse?
– Min verste kulturopplevelse handler egentlig ikke om kultur, men ukultur. For det er ikke arrangementet eller det kulturelle som er problemet, det er folk! Folk som ikke kan stå i kø, folk som ikke kan oppføre seg, folk som er fordomsfulle og teite, folk som stiller idiotiske spørsmål. Det verste må vel være en samling av alle de enormt teite spørsmålene jeg har fått på byen, og da særlig på skeive utesteder av typen; Åja, så du er bifil, klarer ikke bestemme deg du da jenta mi! Eller hva med, åja, så du og typen din har en avtale liksom, du ser vel at han er homofil/du er vel superlesbisk. Hva er det liksom? Hva er det for en måte å forholde seg til andre mennesker på? Jeg blir oppgitt. En gang måtte jeg hente en vakt for å fortelle om denne typen trakassering, men siden trakassøren var en “stamgjest” så ville ikke stedet gjøre noe med det. Det er aldri greit å diskriminere noen på grunn av legning eller identitet, men jeg må si jeg blir ekstra overrasket når det skjer på skeive utesteder.
