Jeg anbefaler hele By:Larm. De har et så kult og mangfoldig program at det ville være et kulturelt overgrep å forsøke å anbefale ett punkt! – Personlig har jeg noen favoritter selvsagt, seminarene i regi av Balansekunst, om kjønnsubalansen i musikklivet. En av de første tingene de blåblå gjorde i regjering var å kutte en million øremerket normkritiske prosjekter i Kulturrådet. Gratulerer hilsen utvikling i retrograd, og da blir dette enda viktigere, sier Lisa Dillan. – Og jeg lurer på om ikke seminaret om låtskriving med Bertine Zetlitz blir fint? Man kan like Zetlitz eller ikke, men hun har veldig bred erfaring, og jeg synes hun har noe "annet" ved seg. Så man kan jo gå og se hva som skjer?Lisa Dillan er frilans sanger, komponist og performancekunstner og jobber mye med improvisasjon. Hun underviser som 1. amanuensis i improvisasjon og vokal ved Norges Musikkhøgskole. The Quite Quiet Project er hennes Elvis-prosjekt sammen med Asbjørn Lerheim. I 2012 spilte de inn «Love Me Tender - The Quite Quiet Way» i Elvis' studio i Nashville sammen med Elvis' musikere fra 70-tallet: James Burton, Glen D. Hardin, Norbert Putnam og Paul Leim. Nå er Dillan aktuell med nye tolkninger av Elvis-låter. 4. mars spiller hun på Victoria Nasjonal Jazzscene: «A Playdate with Elvis».
– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– De som får meg til å lure på hva dette jeg nettopp så eller hørte, var for noe. Det trenger ikke dermed være eksperimentelt; det kan være subtile sammenstillinger av ord i en tekstlesning. En bevegelsesrekke i en danseforestilling. Det forutsigbare blir jeg forutsigbart lei av veldig fort. Det forutsigbare kan være verdifullt, men har for meg en annen funksjon: å gjøre noe annet mens jeg egentlig ikke trenger å oppleve det jeg hører og ser fordi vi jo alle vet hva som kommer. Sånt kan være bra å danse etter derimot, om det er musikk.
– Hva er skeiv kultur for deg?
– Vi skeivinger har en slags mytisk kultur, oss i mellom. Men kultur er for meg helst kunstenere som både er skeive, og som gjør kunst på ulike vis. Og vi har utrolig mange bra her i lillelandet! Det kryr av skeiv kultur og skeive musikere, dansere, sangere, billedkunstnere. Og det berører meg selvsagt, der i det skeive hjertet som får alt for lite kulturmat.
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– Det er umulig å svare på; men jeg husker en skeiv kulturopplevelse som rørte meg veldig sterkt. Jeg hadde aldri sett to lebsiske danse ut det skeive sånn helt live. Det var en duo mellom danserne Steffi Lund og Anne Panda Gjems Rudi en gang tidlig på 2000-tallet. Subtilt, nært, sensuelt. Ekte.
– Og din verste?
– Skavlan er ikke kultur, så han kan jeg stryke? Forsøker å ikke henge meg opp i dem og bare la dem være i fred, da går de fortere over. Men den verste var kanskje at jeg gikk glipp av The Hungry Hearts og Bollywood på operaen…!?
