I dag starter Oslo Pride med Pride House på Litteraturhuset. Nyvalgt leder av Skeiv Ungdom, Eirik Rise, anbefaler alle å oppsøke den skeive kulturen som ligger utenfor mainstream. – Det finnes så mye kommersialisert skeiv kultur i dag. Kultur som domineres av massemedia og kjendiser. Vi lar oss altfor lett forføre av serier og det er kjedelig når fremstillingen av skeive ikke lenger handler om ekte mennesker, men karikaturer av en karikatur. Det er underholdning, men jeg klarer ikke å kjenne igjen meg eller menneskene jeg møter i det. Ekte kultur finner du der noen brenner for noe, og har noe å kjempe for. Kultur som er uttrykk for levde erfaringer, gode som vonde. Som snakker ikke på grunn av penger, men fordi de vil fortelle noe viktig om samfunnet og hvem som får lov eller ikke lov til å være en del av det, sier Eirik Rise, nyvalgt leder av Skeiv Ungdom. Rises tips er å våge seg ut og oppsøke den skeive kulturen som ikke er mainstream og kommer i bøtter og spann.– Ta deg en tur på Skeive Filmer, se hva skeive kunstnere driver med, hvilke skeive artister som opptrer, sjekk ut lista over skeive bøker fra dette og forrige årtusen. Finnes det noe skeiv kultur som har oppstått og lever der du bor? Oppsøk lokale skeive organisasjoner og finn ut hva som skjer, enten det er i Norge eller i resten av verden. Du finner dem ikke på Netflix, du må lete litt. Oslo Pride er en gylden anledning, Pride House er nå til helgen og det blir fullstappet program. Denne uka kommer nesten alt som kan krype, rulle eller gå av skeiv kultur til hovedstaden. Sjekk ut hva som skjer og ta sjansen å gå på noe selv om du ikke har hørt om det før. Det er stemmer som fortjener å bli hørt og som trenger støtte. Det er kultur som kan utfordre deg og hvordan du forstår samfunnet du lever i. Du kan få deg en opplevelse for livet.
– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
De aller beste kulturopplevelsene jeg har hatt, er de jeg nærmest har falt over fordi jeg var på riktig sted, til riktig tid. Jeg finner meg selv ofte motvillig og sier jeg må jobbe, men når andre klarer å overtale meg og drar meg med så er det sjeldent jeg angrer. Jeg er veldig glad i de opplevelsene jeg har fått igjennom den aktivismen jeg har drevet med, jeg har fått møte mennesker og uttrykk fra mange kanter av Europa. De LaGrace Volcano og Josephine Allison har gitt meg sterke opplevelser rundt kjønnsidentitet og trans. I Skeiv Ungdom har vi mange som utforsker drag, teater, musikk, folk som skriver, bruker ord, uttrykk, sjel. Det er vår kultur. Kan man snakke om grasrotkultur? Jeg tror jeg er glad i grasrotkultur, den som oppstår i mennesker som har noe å fortelle.
– Hva er skeiv kultur for deg?
Skeiv kultur for meg er et uttrykk for identitet og spesielt identiteter som møter eller har møtt motstand fra samfunnet. Skeiv kultur blir spennende når den tør å utfordre samfunnet og det bestående. Det handler om personer som gjennom kulturelle uttrykk nekter å la andre definere hvem de skal være og hvordan man «får lov» til å uttrykke seg. Det handler om å ta tilbake makt og definisjonsrett over egen identitet. Det kan godt være positive historier, det kan godt være underholdende. Men om du spør meg hva som gjør god skeiv kultur, så er det den som ikke lar seg pille på nesen, men som gjør noe med meg og som vekker meg opp fra vante tankeganger og gir meg en ny forståelse av ikke bare samfunnet, men min egen identitet. Skeiv kultur har alltid eksistert, selv om masse har gått tapt av «historiske» årsaker. Og så lenge folk flest er skeive vil den fortsette å eksistere.
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
Det er mange. Men en som kanskje har bitt seg fast var i fjor høst da jeg var på et menneskerettighetsforum i Aserbajdsjan, eller, det er litt rart å kalle det et menneskerettighetsforum da det var arrangert i regi av myndighetene som er notorisk kjente for å bryte grunnleggende menneskerettigheter. Etter konferansen hadde vi på eget initiativ tatt kontakt med en lokal skeiv menneskerettighetsforkjemper. Vi møtte en person som var på flukt fordi hans forlovelse hadde blitt outet til nasjonal presse. Han hadde opplevd å få leiligheten rasert og var redd for å bli gjenkjent og angrepet på gata. Vi møtte en person i krise og følte oss hjelpeløse i møte med hans situasjon der og da. Hva kunne vi gjøre annet enn å lytte og vise støtte? På vei hjem så nevnte han et skeivt dansested og vi dro dit sammen. Anonymt i en mørk sidegate i et industriområde måtte vi ringe på et sted med et stort neonskilt hvor det sto «karaoke». Etter å ha ventet lenge foran et kamera ble vi endelig sluppet inn, det var tydelig at sikkerheten var viktig. Nede i kjelleren var lokale skeive og jeg har aldri i mitt liv opplevd mennesker med mer bevegelig mellomgulv, det var en helt annen kultur med tyrkisk og arabisk musikk og heftige hoftebevegelser. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at de ler av dansingen min fortsatt, klønete som mine dansebevegelser er, men vi danset hele natten helt fram til vi måtte løpe til hotellet for å rekke flyet vårt hjem. Det var ekte, det var spontant og det var som å bli dratt inn i en helt annen verden, en annen kultur. Og de par timene, den ene kvelden i Baku, Aserbajdsjan, så glemte vår venn problemene sine og levde litt igjen. Det var tydelig at han ikke hadde hatt en pause på lenge og at det var noe han trengte. I dag har han fått opphold i Tyskland og i disse dager driver han kampanje mot European games som foregår i et av de mest menneskerettighetsutfordrede landene i Europa i dag. Den natten sto sånn i kontrast til alt jeg hadde opplevd av myndighetsregissert propaganda. Jeg kommer aldri til å glemme Baku og danse gjennom natten etter en uke med inntrykk.
– Hva har vært din verste kulturopplevelse?
Uff, det er dessverre mange av dem og. Hvis jeg skal trekke fram én så må det kanskje være da jeg var på en generalforsamling i IGLYO, den skeive internasjonale ungdomsorganisasjonen, i Mykolaiv i Ukraina i 2012. Her fikk vi oppleve show med Verka Serduchka, tidligere andreplass i Eurovision i 2007. Arrangørene hadde de beste intensjoner og ønsket å gi oss en god kulturopplevelse, men det sterke kulturkrashet som gjorde at jeg sitter igjen med blandede følelser. Vi var aktivister fra så mange kontekster, med et mangfold av ulike identiteter, fra personer med klare «gay» identiteter, til flytende kjønnsidentiteter og queer-feminister. Alt foregikk på Ukrainsk og vi forsto ingenting, bortsett fra at det var mange vitser om oss og at det var på vår bekostning at underholdningen skjedde. Det hele toppet seg da det kom to strippere på scenen og ga ufrivillig utvalgte deltakere fra vår gruppe traumatiske lapdancer foran et fullstappet publikum. Nok en uforglemmelig opplevelse, men av helt andre årsaker.
Mer info om Skeive kunstnere og programmet for Oslo Pride finner du her: oslopride.no
