Bjørn Olav Edvardsen stod og så på nisser på Ikea da han fikk et anrop fra et skjult nummer. Han trodde det var en selger og fikk seg en liten støkk da det viste seg å være selveste Sissel Kyrkjebø i andre enden.

I dag og på tirsdag synger Edvardsen duett sammen med sangdronningen i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.
– Kyrkjebø ønsket å finne lokale talenter til julekonsertene sine rundt om i landet. Jeg ble håndplukket til å være med som det lokale talentet fra Sørlandet, siden jeg er oppvokst der. Vi skal synge duetten Gå inte förbi, som hun tidligere har sunget sammen med Peter Jöback. Selve konserten heter Sissels jul, og er Sissels egen juleforestilling hvor hun har med seg tre soulkorister fra London, sier Edvardsen til Blikk Nett.

Edvardsen innrømmer at han er nervøs før konsertene, men ser på nervene som en nødvendighet.
– Selvfølgelig er jeg litt nervøs, men jeg opplever at nervene skjerper meg og får meg til å yte bedre. Sissel og jeg hadde en veldig god tone fra starten av og hun er veldig flink til å få meg til å slappe av. Hun er jordnær og herlig. Jeg må si jeg gleder meg stort til disse konsertene og jeg hadde gladelig reist land og strand rundt med Sissel.

Edvardsen jobber i Nordisk Kino og er veldig interessert i film. Han anbefaler filmen The Intern med Anne Hathaway for Blikks lesere. Sangeren er fryktløs når det kommer til klisjeer og mener at man må skru opp hjertevarmen i takt med at temperaturen synker ute.
– The Intern er litt klisjé, men den er veldig hjertevarm og fin. Så lenge filmen gir deg en fin opplevelse, så syns jeg ikke man skal være så redd for klisjéstempelet. Jeg anbefaler også filmen Chef, en feelgood-familiefilm som nå har kommet på DVD. Og så må jeg jo si at jeg gleder meg stort til alle filmene som hører med i julehøytiden, som The Holiday, Love Actually og Hjemme Alene. Julen er tid for familie, kjærlighet og relasjoner, og da er disse filmene supre!

– Ellers tenker jeg at alle kan ha godt av å bare puste ut litt før jul, legge bort mobilen og bare være til stede. Et fint sted å gjøre det er i kirkerommet eller i en konsertsal.

– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– Jeg setter film veldig høyt og det handler nok om at jeg liker å se og ta inn visuelle inntrykk. Jeg er glad i å lene meg tilbake og sette kreativiteten på pause. For ikke så lenge siden så begynte jeg å gråte under en opera på åpningen av operafestivalen. Det overrasket meg. Det var nok noe som traff en hjertestreng. En av mine forsetter fremover er å utforske mer av kulturinntrykk og ikke alltid gå i den samme gamle sirkelen.

– Hva er skeiv kultur for deg?
– Hvis jeg skal være helt ærlig så er det alt og ingenting. Svaret på dette spørsmålet må være like forskjellig som det vi er som individer. Jeg tenker at begrepet er litt mangelfullt sånn sett.

– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– Det må være da jeg som elleveåring var på utviklingsreise i India og opplevde indisk kultur på sitt beste. Vi satt rundt et leirbål med alle de spesielle luktene og atmosfæren som hører til, mens inderne sang og spilte for oss. Det er en opplevelse jeg har tenkt mye på det siste året. Jeg har veldig lyst til å reise tilbake til India igjen.

– Og din verste?
– Jeg prøver å ikke lagre slike opplevelser og tenker at de fort glemmes uansett. Nå ble jeg veldig usikker. Jeg velger å vri på spørsmålet og si litt om kultur jeg ikke er god til å benytte meg av. Jeg er en forferdelig dårlig leser. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å lese bøker, det blir for mye for meg. Jeg har en ganske livlig fantasi, så jeg tror det blir en slags overbelastning av sansene. Mine egne karakterer begynner å slåss med forfatterens. Kanskje bør jeg prøve meg på ei bok igjen snart.