Kulturtipset

Engla & Banditta er fem kvinnelige musikere med både poesi og høy festfaktor. Pluss Guro Germeten på trekkspill på Herr Nilsen, sier Hege Rimestad. Engla & Banditta spiller på Østkanten Bluesklubb på Herr Nilsen fredag 11. mars. For anledningen, den internasjonale kvinnedagen, består bandet av Tove Bøygard, Caroline Waters, Guro von Germeten, Sara Andersson, Venja Ruud Nilsen og Bente Mari Mortensen. 12. mars spiller Engla & Banditta på Hadeland Jazzforum, Brandbu. Hege Rimestad er først og fremst kjent som felespiller innen ulike sjangere, og har 25 års fartstid på full tid. Ved siden av Amtmandens Døtre har hun spilt i Veslefrikk, Mari Boine Band og Geirr Lystrup med godtfolk. Sammen med Lystrup mottok hun Spellemannsprisen for barneplata «Fly som en stein» i 2004. Komponistvirksomheten omfatter musikk til ni kortfilmer og musikk til mange teater/danseforestillinger der hun også har deltatt som utøvende musiker. Rimestad spiller også fele i pop-folk-bandet Halvsøstra, som har konsert på Det gamle Bageri i Drøbak 8. mars. Halvsøstra består av fem kvinner med forkjærlighet for norsk urgroove, latinsk intensitet, indisk krydder, samisk mystikk og kvinnestemmer i lyrisk harmoni. På konserten kan du høre deres versjoner av låter av Kirsty MacColl, Violetta Parra, Country Joe and the Fish og Geirr Lystrup. – Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?– Musikk! Ellers kan jeg komme meg gjennom de fleste situasjoner bare jeg har en bra bok å lese i. – Hva er skeiv kultur for deg?– Sangartisten Nils Bech er flott. Rørende og sterkt. – Hva har vært din beste kulturopplevelse?– Da må jeg tilbake til barndommen. I Oslo hadde vi heldigvis skoleteater på selveste Folketeatret (gamle Operaen). Skjellsettende opplevelser! Kan nevne Trollmannen fra Oz, der heksa forsvant med et smell rett ned i scenegulvet. I et hull? Bare en røykdott var igjen. – Hva har vært din verste kulturopplevelse?– Noe av det verste har jeg vært med på selv ... En gang spilte jeg på en konsert i Chennai i India. Jeg skulle ta et vart og vakkert solonummer med bare fele og sang. Men trommeslageren ville det ikke slik. Han hang seg på. Dette var ikke bølgende og myke indiske trommer, men et massivt trommesett. Det ble fire veldig lange minutter.