Børge Skråmestø anbefaler alle å bevare sin indre skjønnhet med bøker.

– Jeg vil spesielt anbefale to romaner som kom ut i høst. Den ene er Ingrid Z. Aanestads «Stormkyss». Boka handler om en rekke forskjellige typer forhold mellom kvinner. Om kvinner som er venner og kjærester, og om forholdet mellom mor og datter og mellom barnebarn og besteforelder. Ingrid Z. Aanestads er så fin og klok, selv om hun er halvparten så gammel som meg. Man blir slett ikke klokere med årene. Selv var jeg mye klokere i tenårene. Da visste jeg alt og syntes foreldrene mine var like teite som det jeg selv er nå.

– I tillegg anbefaler jeg varmt Thorvald Steens «Løvehjerte» som er en gnistrende god historisk roman om Richard Løvehjerte og hans korstog mot Jerualem. Storslagen og underlig, fin og tett. Man føler seg virkelig hensatt til middelalderen. Richard hadde ikke særlig sans for damer, skal jeg tro Steen. Jeg liker så innmari godt å ligge på sofaen og lese. Det anbefaler jeg alle som aldri har prøvd det, fordi de tror de må på utestedet London hver kveld. Jeg elsker London, men en sofakveld eller to med en bok er veldig bra for den indre skjønnhetens bevaring og restaurering. Du kan rett og slett risikere at veldig mange rynker forsvinner fordi hodet ligger lavt og får ekstra blodtilstrømning.

Selv gav Børge Skråmestø ut boka «Familiejuvelene» i forrige måned. Boka er en oppfølger til «Tårer i champagnen». 10. november intervjues han av blikkjournalist Kjersti Eidem Dyrhaug på litterær sjampanjekveld på So på nyskapningen KulturBlikk.

Forfatteren selv lar seg begeistre av mange forskjellige kulturopplevelser nesten hele tiden.
– Jeg flyter mye på at kjæresten min er så knallkulturell, følger godt med og kjøper billetter i hytt og pine. Jeg blir helt revet med. Blant annet har vi kjøpt oss abonnement i Operaen, og sist søndag var vi på Mesteraften med tre balletter. Den kan alle få med seg fram til 18. november. Jeg likte spesielt William Forsythes «Enemy in the figure». Den har vi faktisk sett to ganger her i Operaen, forrige gang for nesten to år siden. Forsythe holder til i Frankfurt, og nå er kjæresten min og jeg fristet til å reise dit for å se noe helt nytt noe av ham. Men egentlig har jeg kulturopplevelser nesten hver kveld. Vi ser mye på tv-serier. Det er på tv-seriefronten det skjer. «Mad Men» synes jeg er så fantastisk at jeg innrømmer jeg skriker litt av og til.

– Hva har vært de aller beste kulturopplevelsene i det siste?

– Den beste kulturopplevelsen på lang tid hadde jeg i Paris i vår da vi gikk i Théâtre des Champs-Elysées og så operaen La Calisto av Cavalli. Den var svært populær i barokken da den ble skrevet, men tapte terreng da Europa ble mer borgerlig og viktoriansk. Operaen er ganske på kanten, med mye erotikk, menn i dameklær og en avansert, lesbisk touch. Og musikken er like guddommelig som persongalleriet.

I tillegg hadde jeg en fin kulturopplevelse i forrige uke da jeg var på John Dee og hørte Mark Kozelek fra Red House Painters og Sun Kil Moon. Han hadde bare med seg gitaren sin. En trist mann med gitar i over to timer. Jeg tror alle sangene hans går i samme toneart og tempo. Minimalistisk melankoli. Gud, som jeg drakk rødvin og var gråtmild, men når jeg tenker meg om, har jeg egentlig kulturopplevelser hele tiden. Jeg er så lett å glede.