Regissør og koreograf Tomas Adrian Glans anbefaler dans og musikal.

– Cullbergbaletten kommer til Bærum kulturhus i Sandvika til helgen, så dit må man dra hvis man vil se nydelig dans. Cullbergbaletten som er fra Sverige, er et av verdens ledende dansekompani. Ensemblet har danset i over førti forskjellige land, og dette er den første helaften forestillingen fra dem. Den består av tre deler med ulike utrykk som vrir og vender på begrepet underholdning. Dans, tale, humor og lek blandes sammen med det stille, melankolske og det enkle og det tvetydige.

Regissør og koreograf Tomas Adrian Glans er selv i gang med å forberede homojula sammen med gutta i Oslo fagottkor. Neste måned byr de igjen på seks forestillinger i Lilleborg kirke og setter folk i julestemning med noe som er mer enn en tradisjonell julekonsert.

Glans har også regi på forestilingen som kveld etter kveld byr på pop-nostalgi på Edderkoppen Teater.
– Jeg kan jo ikke annet enn å også anbefale «Inger Lise elsker 70-tallet» siden jeg selv har hatt regi på den. Det blir som å klappe uhemmet av sitt eget barn på en skoleopptreden. Helt på sin plass. Dama er varm og sjarmerende som få og har masse humor. Hun er en stålende artist. Jeg ville også dratt og sett «Next to Normal» på Det Norske Teatret, for den har jeg hørt at er helt fantastisk. Jeg har selv sett den i New York, og jeg syns den var super der. Den er sikkert enda bedre her med Heidi Gjermundsen Brock. Den har en veldig sår og fin historie og er en av få musikaler som fungerer som bra teater.

– Hva var din siste kulturopplevelse?

– Den var for ikke lenge siden i stua til en kollega. Guri Shcanke og Hilde Lyrån sang for full hals og gikk ned i spagat. Vi øver til et event de snart skal ha. Og jeg var og så andre akten av showet «Kåre, Linn, men Christian Skolmen» i forrige uke. Det var veldig fint, og jeg skulle gjerne sett første akt også. Neste gang skal jeg sjekke når forestillingen begynner, før jeg kommer til teatret.

– Hva har vært den beste kulturopplevelsen i det siste?

– Det må det bli «Castracsjon» som er en forestilling om billedkunstneren Bendik Riis på Østfold Teater. En god venninne er med, og hun var strålende. Jeg syns det alltid er gøy når venner er gode, og det er en skikkelig pest når de er dårlige, og man må late som det motsatte. Det slapp jeg denne gangen, og det er deilig.