Kulturtipset
Fotograf Paul Sigve Amundsen anbefaler en litt annerledes festival. – Trondheim Dokumentarfestival arrangeres til helgen og presenterer en rekke dokumentarer innen både foto og film. Programmet er nyskapende, variert og spennende. Festivalen kombinerer film- og fotodokumentarer på en unik og grensesprengende måte. Samtidig presenteres tradisjonell fotojournalistikk side om side med kunstfotografi og film. Kombinasjonen viser hvor mangfoldig dokumentarsjangeren kan være. Selv viser Paul Sigve Amundsen sitt nyeste prosjekt «a memoir of a boy» under festivalen. Det handler om transkjønnete Moi, en sykepleier fra Filippinene, bosatt i Bergen. Amundsen var med til Thailand da Moi gjennomgikk en kjønnsoperasjon. Fire måneder senere døde hun av lungebetennelse, men like før hun døde, fikk hun sitt nye pass, med riktig kjønn og nytt navn. Prosjektet kombinerer stillbilder, lyd og video, men er først og fremst en dokumentar basert på stillbilder. – For meg blir det nervepirrende å oppleve responsen fra et publikum i og med at dokumentaren ikke har vært publisert ennå. Samtidig tjener foto, film og kunst veldig på å presenteres side om side, ikke minst fordi grensene mellom foto og video er i ferd med å bli mindre bastante. Det illustrerer den nylig tv2-viste dokumentaren «Jeg vil takke livet» av Roar Christiansen. Her kombineres stillbilder og video på en fremragende måte. Den prisbelønte og kinoaktuelle Afghanistan-dokumentaren «Armadillo» er delvis filmet med de samme kameraene som stillfotografene bruker i dag. Dokumentarsjangeren er med andre ord i bevegelse, og det makter Trondheim Dokumentarfestival å få fram på en strålende måte.