Laila Sognnæs Østhagen anbefaler Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman. – Les «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Rett og slett fordi det er en fantastisk bok. Dette er en bok om sosial angst i møte med alderdom. Den handler om Mathea som er gammel og redd for å dø før noen vet at hun har levd. Hun finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Boka er morsom, trist, rørende, rar, pussig og veldig, veldig fin. Den vant Tarjei Vesaas Debutantpris i 2009 og er solgt for oversettelse til over ti land. Jeg har lest den to ganger og kommer til å lese den igjen. Laila Sognnæs Østhagen debuterte nylig med romanen «Konglehjerte». Handlingen utspiller seg i løpet av en dag i Oslo. Jennys kone forteller plutselig at hun ønsker seg barn. Da løper Jenny sin vei, slik hun alltid gjør når noe blir vanskelig. Jenny representerer det ukorrekte og vanskelige i oss selv. Den vrangsida vi sjelden tar ut. Boka har fått gode anmeldelser i pressen og omtales som både stilig, gjennomført, rar og morsom.
– Har du gjort noe gøy kulturelt i det siste?
– Jeg fikk en flott bursdagspresang forrige lørdag, billett til «Postkort fra Lillebjørn» på Oslo Nye. Generelt synes jeg det er litt skummelt å gå på teater. Jeg skvetter fort av dramatiske stemmer fra scenen, men her var det bare en fin, fin rekke med gledelige, varme og fengende musikalske smakebiter fra sjølveste Nilsen. Framført av gode musikere og sangere. Det var som å nyte en mør og blodig biff. Jeg ville bare ha flere biter. I disse tider var det også spesielt å oppleve en så klar hyllest til Oslo. Avslutningssangen «Far har fortalt hvordan byen var», ble sterk, og ikke mindre sterk da vi kom ut og så rett bort på all mediadekningen utenfor Tinghuset.
– Hvilken kultur syns du er undervurdert?
– Turkultur. Om det så er å reise til en ny by og oppleve nye gater, bygninger og restauranter, eller det å gå en tur i egen by og se på folk og hunder. Det å gå mot et nytt fjell, eller en ny strand, eller gjerne en gammel strand. Alene eller med en man har lyst til å holde i hånden eller med en fin liten gjeng man kan leke med. En kul tur, for å si det så bløtt. Og det behøver jo ikke koste mer enn tid.
– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Det må nok være konserten med Valkyrien Allstars på Parkteateret i fjor høst. Knallbra musikk, heftig, rytmisk, drivende, morsomt og sårt. Musikkopplevelsen var stor, og det gjorde ikke kvelden mindre bra at jeg var der med kjæresten min. Definisjonen på kultur kan visst være å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, så da vil jeg si at kjærlighet er bra kultur. Kanskje den aller beste.
