Espen Bråten Kristoffersen anbefaler skjulte hemmeligheter. – Jeg er i utgangspunktet i mot å gå på kino på sommeren, men jeg måtte bare se «Små hvite løgner». Dette er en fransk film regissert av Guillaume Canet. Dette er rett og slett en sjeldent god film som omhandler en vennegjeng som hver sommer reiser til et idyllisk sommerhus i Bordeaux. Denne sommeren blir spesiell på flere måter, og mellom latterkulene og vinglassene kommer langsomt dramatiske avsløringer og skjulte hemmeligheter opp til overflaten. Riksteatrets og Agder Teaters storsatsing denne høsten er Egner-klassikeren «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen». De satser på ny scenografi og nyinnspilt musikk av Kristiansand Symfoniorkester, og Espen Bråten Kristoffersen har fått hovedrollen som Klatremus. Premierem er 25. august i Oslo. Normalt sett ville han anbefalt et besøk i teatret, men når han nå fikk sjansen til å anbefale noe, ble det fransk film. – Filmen varer i nesten tre timer, men du blir fanget i øyeblikkene. Jeg er nesten sikker på at alle kjenner seg igjen i en eller flere av karakterene. Sånn på ordentlig. Dette er en sjelden mulighet til å oppleve skuespillere som virkelig treffer deg rett i hjertet. Det er så deilig. Jeg vil trekke frem nydelige Marion Cotillard. Hun er verdt inngangsbilletten alene. Hvilken skuespiller hun er! Så vil du oppleve en fabelaktig og solid laget film, se fantastiske skuespillere, le, gråte, og spise popkorn, så gå å se denne filmen når det regner. – Og husk lommetørkle!
– Har du gjort noe gøy kulturelt i det siste?
– Jeg var på Fotografiska i Stockholm igjen nå i sommer. Det er et av mine favorittsteder i Stockholm. Et fantastisk fotomuseum, eller mere et fotohus. Spennende utstillinger, kurs, butikk og deilig restaurant. Alt over tre plan med utsikt over havet. Her koser jeg meg alltid og har det som plommen i egget. Jeg må alltid innom der når jeg er i Stockholm. De har flere titalls utstillinger i året. Fra de aller største til de mindre kjente. De kjører ofte flere utstillinger parallelt. Dette ble nesten en anbefaling til, og det var litt med vilje.
– Hvilken kultur syns du er undervurdert?
– Jeg synes kulturen her i landet får mye plass og oppmerksomhet. Vi er heldige. Både vi som faktisk får leve av å være kunstnere, og publikum som har mulighet til å oppleve utrolig mye forskjellig. Jeg synes nesten vi er litt bortskjemt, men det er jo deilig å kunne være bortskjemt på kultur.
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– I 1999 så jeg «Grease» som Tom Sterri satt opp på Chat Noir. Dette ga meg lyst og inspirasjon til å ville bli skuespiller. Jeg kommer aldri til å glemme den forestillingen. Jeg så den fire ganger, skrev fanbrev, og slet ut to CD-er. Jeg var frelst og har vært det siden. I nyere tid opplever jeg stadig flotte kulturopplevelser. «Priscilla The musical» i London ga meg fullstendig kikk og rørte meg langt inn i hjertet. Tror aldri man blir den samme etter å ha sett den musikalen. Boken «Idas Dans» av Gunnhild Corwin kommer jeg alltid til å ha med meg, og Jan Erik Volds dikt kommer også høyt opp på listen min.
